Silje fikk to barn rett etter hverandre. Nå viser forskning at det kan være det aller beste

Innerst på en gård i Årnes i Akershus, der veien slutter, bor familien på fire.

Mamma Silje, pappa Lars og døtrene Lilja Sofie (3) og Tuva Emine (2).

– Det er høyt nivå, sier Silje (37) med en smil.

Rundt bordet sitter søskenparet med modelleire. Små klumper flyr i alle retninger, noe går i munnen, annet på gulvet.

Søstrene har nettopp kommet hjem fra barnehagen de begge går i.

Lilja Sofie forteller at hun pleier å ta med lillesøster på sykling og leking.

– Det å se gleden mellom dem ... Med tanke på alderen de er i nå, så kan jeg bare forestille meg hvordan det blir når det blir litt større, sier mamma Silje.

Hun ble gravid 14 måneder etter at hun fødte Lilja Sofie.

Nå viser helt ny forskning at det å få tette barn kan være det aller beste.

Anne Eskild er overlege på kvinneklinikken på Ahus, og professor ved UiO.

Hun har ledet studien som har forsket på over 650.000 norske kvinner som har født minst to barn de siste femti åra.

Dette har de funnet ut av

Fødselsvekten øker fra første til andre barn.

Det forskergruppen har avdekket er at fødselsvekten til barn nummer to øker mest ved et kort opphold mellom svangerskapene.

Og siden fødselsvekt er nært forbundet med fremtidig helse, konkluderer forskerne med at et kort intervall er bra.

– Det er i hvert fall ikke farlig med tette svangerskap, forklarer overlege og professor Anne Eskild.

Det har man nemlig trodd.

Verdens helseorganisasjon (WHO) råder kvinner å vente minst to år mellom svangerskap.

Det behøver man ikke, argumenterer forskergruppa for.

Anne Eskild tror at WHOs råd er basert på forskning gjort i land hvor kvinner ikke har det like bra som her i Norge.

– De kvinnene som føder barn tett, kan være de som også har høyest risiko for uheldige svangerskapsutfall. De kan være fattige og underernærte, og ikke i stand til å ta vare på seg selv og barnet.

Men i Norge, hvor svangerskapsomsorgen er gratis og tilgjengelig, og hvor folk i hovedsak har god helse, stiller det seg annerledes, sier Eskild.

– Seks måneder er best

Ikke bare viser den nye, norske forskningen at et kort mellomrom mellom fødsel og ny graviditet er bra – det skal helst være svært kort.

Seks måneder er det beste, ifølge studien.

– Det er kanskje veldig tett for mange, men det er i hvert fall ikke noe i veien for det biologisk sett, sier forskningsleder Anne Eskild.

De har også sett at et langt intervall mellom svangerskap, for eksempel på over fem år, er mindre gunstig.

Om man venter for lenge, blir risikoen lik som ved første svangerskap.

– Da øker fødselsvekten mindre, og det er en økt risiko for komplikasjoner, som svangerskapsforgiftning, sier overlegen.

Fruktbarheten går ned med alder

– Fruktbarheten reduseres jo med alder. For noen kvinner er det viktigere å få et barn enn å skulle følge rådet om å ha avstand mellom svangerskapene.

Hun peker på at mange kvinner i dag får barn sent.

– Kanskje man ønsker seg to eller flere barn. For førstegangsfødende som er 35 år eller eldre, er det kanskje ikke veldig hensiktsmessig å vente i minst to år med å forsøke å bli gravid på nytt.

– Hvis kvinner vet at det kan være en fordel og trygt å få barn tett, vil kanskje flere vil velge det.

For hele Norge er mors gjennomsnittsalder ved første fødsel 30,3 år.

Se gjennomsnitt på fylkesnivå her:

Tidligere norsk forskning viser også at gjentagelsesrisikoen for spontanabort og dødfødsel er mindre hvis det er kort intervall mellom svangerskapene, ifølge overlegen.

– Det er ingen grunn til å skulle utsette svangerskap på grunn av risiko for barnet. Men man må jo være i fysisk og psykisk stand til det, understreker hun.

Travelt men fint

For søskenparet på Årnes skiller det 23 måneder i alder – nesten to år.

De faller derfor ikke inn under det korteste intervallet, men foreldrene merker likevel at de er tette i alder.

– Det har vært både utfordrende og koselig. Nå har vi én som er midt i trassen, og en annen som er veldig mammadalt, sier Silje.

– Det handler jo litt om hvor mye oppmerksomhet du kan gi til hver, og alderen de er i nå er den som krever mest.

Men Silje understreker at hun aller mest ser det positive med å ha to barn tett i alder.

Spesielt siden hennes reise mot vellykkede svangerskap har vært lang, vond og kronglete.

Etter tolv spontanaborter fant leger ut av at livmoren hennes utviklet blodpropper ved svangerskap, forteller hun.

Hun fikk blodfortynnende, og da gikk det endelig – to ganger på rad.

– Det har vært en tøff reise, men jeg ville ikke vært foruten.

Husker kroppen?

Fødselsvekten på neste barn øker mest desto kortere tid det har gått etter et tidligere svangerskap.

Men hvorfor er det sånn?

– Det kan være mange grunner, sier Anne Eskild.

En forklaring kan være at de som blir gravide kort tid etter et svangerskap, er veldig fruktbare, og at veldig fruktbare kvinner får vellykkede svangerskap.

Men de har også en annen hypotese, forteller hun.

– Det vi har begynt å lure på er at det kan være en biologisk hukommelse for å være gravid. At kvinnekroppen husker hvordan det er å lage morkake og barn, og at denne hukommelsen er best etter et kort intervall.

Eskild understreker at de ikke oppfordrer noen til å bli raskt gravide. Men hvis man blir det, er budskapet at det ikke er farlig verken for barn eller mor med svangerskap tett på hverandre.