Sant og usant om norsk økonomi: Her er svarene. Helt uten Lego.

Ulike fortellinger om norsk økonomi preger den politiske debatten. Langt på vei kan statistikken skille sant fra usant.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Høyre-leder Erna Solberg ser ulikt på tilstanden i norsk økonomi. Foto: Hanna Johre / NTB

1. Blir det færre eller flere offentlig ansatte?

Tuva Moflag (Ap) bygde legotårn i Aftenposten

– Nesten ni av ti nye jobber er en offentlig arbeidsplass. Det bare eser ut, sa Sylvi Listhaug (Frp) til Aftenposten.

«Grovt villedende», svarte Arbeiderpartiet – og illustrerte det hele med legoklosser satt oppå hverandre.

Politikerne har ulike fortellinger om forholdet mellom nye jobber i offentlig og privat sektor. De måler endringene over ulike tidsperioder – og veksler mellom nye jobberjobberBetegnelsen omfatter både hovedarbeidsforhold og biarbeidsforhold. En person kan ha flere arbeidsforhold/jobber i ulike bedrifter. og veksten i sysselsatte personer.

Listhaug baserer seg trolig på tall fra Finans Norge over veksten i sysselsatte siste året frem til andre kvartal. Veksten er lav regnet i antall personer.

Alternativt går det an å se på årstall for andelen av offentlig ansatte i samlet sysselsetting.

Statistisk sentralbyrås (SSB) nasjonalregnskap viser at fordelingen over tid er nesten helt konstant på 30 prosent offentlig og 70 prosent privat.

Veksten i privat og offentlig sysselsetting har vært den samme. Etter 2010 varierer de årlige andelene med 1 prosentenhet1 prosentenhetDette er målt ved årlige tall for antall sysselsatte lønnstagere og selvstendig næringsdrivende. .

Konklusjon: Fra 2010 til første halvår i år har fordelingen på offentlige og private sysselsatte vært (nesten) helt uendret.

2. Er ledigheten høy eller lav?

I februar i år sa LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad i Dagbladet Børsen:

– Vi opplever nå en villet økning i arbeidsledigheten, akkurat slik vi har advart mot.

Han kritiserte den høye renten.

Ledigheten måles på to måter:

• Registrerte ledige hos Nav: Den har ligget mellom 1,6 prosent og 2,1 prosent i månedene januar 2022-september 2024. Den har steget siden bunnen sommeren 2022. Flere flyktninger fra Ukraina forklarer mye.
• Ledighet i SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU): Etter pandemien har den steget fra 3,1 prosent våren 2022 til 4,0 prosent i august i år. AKU omfatter også arbeidssøkere som ikke har registrert seg hos Nav.

Men den registrerte ledigheten lå i september i år fortsatt under gjennomsnittet for perioden 2010–2024. AKU-ledigheten lå rundt snittet.

Konklusjon: Fra en sommeren 2022 har ledigheten steget, men fra svært lave nivåer. Den ligger under eller omtrent likt med snittet siden 2010.

3. Har Norge mange eller få i jobb?

Arbeidsstyrken er summen av sysselsatte og folk som søker arbeid. Ledigheten måles i prosent av denne. Men hvis arbeidssøkerne gir opp å få ny jobb eller går over på trygd, forsvinner de fra ledighetstallene.

Det betyr: Lav ledighet med lav andel sysselsatte er lite å skryte av.

Sysselsatte som andel av den voksne befolkningen et derfor godt mål på om den økonomiske politikken er vellykket.

Som så mye annet i arbeidsmarkedet er denne andelen ganske stabil over tid. I tall tilbake til 2010 var andelen på sitt høyeste i 2022 og 2023. Hittil i år har den vært litt lavere, men likevel høyere enn i alle årene 2010–2021.

OECDOECDOrgansiasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling-tall viser at Norge i siste kvartal i fjor var på sjette plass i sysselsetting blant medlemslandene, målt som andel av befolkningen 15–64 år.

Konklusjon: I Norge er en høy andel av befolkningen sysselsatt. Andelen er høyere enn det som har vært vanlig siden 2010.

4. Er skattenivået høyt?

I VG i slutten av ugaust tok Høyre-leder Erna Solberg for seg Arbeiderpartiets løfte om å fryse skatter og avgifter på dagens nivå.

Etter å ha tallfestet Ap og SVs skatteøkninger til 40 milliarder kroner siden 2021, sa Solberg:

– Nå lover de å fryse skattenivået på det meget høye nivået. Vi velger å ta de på ordet, og Ap garanterer altså varig høye skatter, (...).

OECDs skattestatistikk for 2022 viser at bare Frankrike hadde høyere skatteprosent enn Norge.

Finansdepartementet har hentet inn prognoser for skatteprosentene i Sverige og Danmark frem til 2025. Fastlands-Norge seg legger seg mellom de to landene 2023–25.

Konklusjon: I 2022 hadde bare Frankrike høyere andel skatter og avgifter enn Norge.

5. Er offentlige utgifter høye?

Civita-leder Kristin Clemet skriver om «den norske syke». Det betyr at «offentlig sektor eser ut, mens utgiftene til trygd og sykepenger bare fortsetter å vokse».

Andre minner om at høye inntekter i Oljefondet gir grunnlag for høye utgifter på statsbudsjettet. Finansdepartementet drøfter spørsmålet ved å spørre: «Hvor stor del av nasjonens inntekter bestemmer det offentlige over?»

Målt som andel av samlet produksjon (BNP) i Fastlands-Norge er andelen offentlige utgifter langt høyere enn i Sverige og Danmark, viser drøftingen i Nasjonalbudsjettet 2025.

Men Norge har store inntekter fra oppsparte penger i Oljefondet. Inntekter fra Wall Street er like bra som inntekter fra industri og reiseliv.

Finansdepartementet legger til kontante utbytter, renter og leieinntekter i Oljefondet. Dette blir en tilnærmet nasjonalinntekt for fastlandet.

Som andel av denne beregnede nasjonalinntekten er offentlige utgifter mye lavere og nærmere 50 prosent. Men Norge ligger fortsatt høyere enn Sverige og Danmark.

Pensjoner kan folk bruke som de vil. Når disse blir trukket fra de offentlige utgiftene, synker utgiftenes andel av nasjonalinntekten ytterligere til rundt 40 prosent for alle de tre landene.

Konklusjon: Offentlige utgifter i Norge er høyere enn i Sverige og Danmark. Bruk av penger fra Oljefondet forklarer dette.