14 hours ago
6
Når Sanna Iqbal (37) er blant barn, føles det som at hun blir barn igjen selv.
– Livet blir så mye kjekkere med barn. Om du er syk eller nedfor, så har du noen du likevel må stå på for, sier Sanna Iqbal til TV 2.
Hun har alltid hatt et nært forhold til egne nieser og andre barn. Morsinstinktet er ingen fremmed følelse for henne.
Når Sanna dagdrømmer, er det om noe så ujålete som dette: Det har vært en lang, varm dag i hagen, og hun og Hassan rydder vekk barnas leker før det er på tide å legge seg.
– Jeg må få lov å glede meg til det.
Men det kommer til å bli vanskelig å realisere den drømmen. Det er allerede vanskelig. Vi må tilbake til juni 2022 for å forstå hvorfor.
Gift på 1-2-3
På den tiden har Sanna kjent Hassan (35) i noen måneder. De har begge foreldre fra Pakistan og møttes på en muslimsk dating-app.
Å si at de fant tonen er en underdrivelse – de giftet seg det året de møttes.
Sommeren 2022 er Sanna 34 år og har nådd en milepæl. Riktignok litt senere enn andre. Hun skal nemlig på sin første gynekologtime. Den skal bli et vendepunkt.
Hun får konstatert endometriose, en tilstand der vevet som ligner på slimhinnen inne i livmoren blir avdekket andre steder i kroppen.
I Sannas tilfelle betyr det at hun har cyster på eggstokkene. Det innebærer sterke smerter og uregelmessig mens.
Faktaboks: Dette er endometriose
- Endometriose er en kronisk sykdom som kan påvirke hele kroppen. Det finnes ingen kur, men symptomene kan lindres med smertebehandling, hormonbehandling og kirurgi.
- Hos noen kvinner finnes vev som ligner slimhinnen i livmoren (endometrium) utenfor livmoren. Vevet kan vokse på eggleder eller eggstokker, bukhinne, tarmer eller urinblære.
- De vanligste stedene å finne endometriose er i bekkenet, rundt eggstokker, eggledere, utenpå livmor, samt området mellom livmor og endetarm. Endometriose kan også bli funnet på tarm, blære og vagina.
- Noen har endometriose-cyster på eggstokkene som kalles for endometriomer. Dette kalles også cystisk endometriose.
- De alternative behandlingene som finnes i dag er smertebehandling, kirurgi og hormonbehandling.
- Det er mange teorier, men ingen av teoriene kan helt forklare hvorfor noen får endometriose.
Kilde: Endometrioseforeningen og Helsenorge.
Men det er en ting til. Både cystene i seg selv, og operasjonen hun har hatt for å fjerne dem, påvirker sjansene hennes for å kunne bli gravid.
Mammas forslag
Vi skrur tiden tilbake noen år til. Når Sanna fyller 30 år, har moren et viktig spørsmål: Vil Sanna bli påspandert nedfrysing av egg?
– Da kjente jeg på en skam. «At jeg ikke har mann engang», tenkte jeg.
«Slapp av, det ordner seg sikkert», svarte hun moren sin den gang. Det angrer 37-åringen sterkt på i dag.
– Jeg skulle ønske at jeg hørte på mamma. Da kunne kanskje historien vår vært annerledes.
Mistet barnet mens hun var i koma. Så kom en ny, grusom beskjed
– Kjente ikke igjen meg selv
Ektemannen Hassan får vite tidlig at Sanna ønsker barn, men at hun vil slite med å bli gravid. De starter med prøverørsbehandling (IVF) som er den vanligste typen assistert befruktning.
Paret er forberedt på at prosessen vil kreve mye av dem. Men de vet ikke hvor krevende det vil bli.
Sannas egg skal tas ut og befruktes utenfor kroppen hennes. Lykkes man med befruktning, skal egget settes tilbake i Sannas livmor.
Hun blir satt på hormonsprøyter. Det blir tøft for både kroppen og psyken: Humøret svinger. Hun er sliten. Bekymringene tårner seg opp i hodet:
Hanna nektet å akseptere legens beskjed. Så dro hun til Norge
«Har jeg gjort noe feil?»
«Har jeg ikke trent eller spist riktig?»
«Burde jeg stått på mer?»
– Jeg visste ikke hvor tungt det var. Hvor annerledes man blir når man får sprøytet inn hormoner. Jeg kjente ikke igjen meg selv.
Hun ser bort på ektemannen og fortsetter:
– Jeg tror Hassan blir litt redd for meg av og til. Jeg forstår ikke selv hvorfor jeg kan bli så sint eller lei.
– Jeg unner ikke min verste fiende dette. Jeg har vært stygg med meg selv og kjent på skam over at jeg ikke er fruktbar.
Hun har også bebreidet seg selv for å ikke oppsøke gynekologen tidligere. Det er en av grunnene til at hun orker å uttale seg om noe så vondt: Hun vil åpne øynene til andre kvinner.
– Og spesielt minoritetskvinner. Det er noe kulturelt som gjør at det er tabu å skulle gå til gynekolog. Selv jeg, som er født, oppvokst og utdannet i Norge, dro ikke før jeg var 34, sier Sanna og fortsetter:
– Så man sitter og tenker … hadde ting vært annerledes om jeg hadde sjekket meg tidligere?
Når kroppen sier stopp
Endometriosen og IVF-behandlingen går hardt utover kroppen og psyken.
4. mai 2025 skriver hun til sine 25.000 Instagram-følgere.
«I år har vi valgt å sette IVF på pause og bruke sommeren på oss selv. Det har ikke vært en enkel avgjørelse, og jeg skal være ærlig: Det stikker litt hver gang noen deler sin graviditet. Det minner meg om hvor mye jeg ønsker meg det samme, og hvor sterkt jeg føler at tiden går. Men akkurat nå trenger kroppen min hvile – og det gjør hodet også.»
Ektemannen Hassan har verken like mange følgere eller like lyst til å dele noe så privat. Men han vet at det er viktig å gjøre det.
– Jeg har tre nieser, Sanna har to. Det er mange unge jenter i vår krets som trenger at vi fjerner tabuer slik at de tør å bli undersøkt hos lege, sier Hassan til TV 2.
– Jeg tenker det er bedre å angre på noe du har gjort enn noe du ikke gjorde.
Han er klar på hva han syns:
– Alle kvinner burde få valget om å bli mor eller ikke.
«Kan hun aldri bli gravid?»
Det viser seg at Sanna ikke har mulighet til å ta pause ut året. På fertilitetsklinikken er de krystallklare på at hun må fortsette å prøve.
– Jeg ville ha en ekstra vurdering og ba om at en sykepleier skulle ringe meg. Hun var nordlending og veldig tydelig, sier Sanna.
– Hun ga meg livets gave
Ifølge 37-åringen påpeker sykepleieren at Sanna ikke blir yngre.
«Og du vil verken få flere egg eller bedre egg. Får vi ut ett egg fra deg, er det som å vinne i Lotto», er sykepleierens konklusjon.
Senere, hos legen, blir det sjekket om man kan ta ut ett av Sannas egg.
I forkant har hun gått på en ny og tyngre hormonbehandling.
Sanna merker det før legen sier noe. Han ser ned i papirene. 37-åringen føler han ikke vil møte blikket hennes.
– Jeg skjønte det. Hele kroppen min skjønte det før ordene hans kom.
Så begynner legen å snakke.
«Dette ser ikke bra ut. Det er ingenting som vokser her. Det er uforsvarlig å la kroppen din gå gjennom dette når det er så små sjanser for å lykkes.»
Hassan tar mot til seg og ytrer det spørsmålet som Sanna ikke våger å stille:
«Kan hun aldri bli gravid?»
– Men da sa legen at vi ikke skulle ta sorgene på forskudd. Men jeg tolket det vel som et ja. At jeg aldri kan bli gravid.
– Mye uvisshet og ingen garanti
Terapeut Tone Bråten er spesialisert på ufrivillig barnløshet og driver podkasten «Fertilitetsrådet».
Hun forteller til TV 2 at hun har jobbet med klienter som Sanna i 14 år, og at Sannas beskrivelse av IVF-prosessen er gjenkjennelig.
– Det er trist at hun skylder på seg selv for å ikke ha fryst ned egg tidligere, sier Bråten og legger til at mennesker tar valg basert på det vi tenker er best der og da.
Terapeuten forklarer at å prøve å få barn med IVF er et prosjekt med mye uvisshet og ingen direkte garanti.
– Vi er vant til at vi vil lykkes – hvis vi holder ut og gjør vårt beste. Det er ikke helt slik med dette prosjektet, og det gjør det vanskelig og lite forutsigbart.
Les hvilke råd Tone Bråten har til par i samme situasjon her:
Familieterapeutens råd til ufrivillig barnløse
- Lev litt dag for dag, og sett dere delmål.
- Ha soner i hjemmet som er fri for «barneprat», slik at dere kan slappe av og være et sted hvor dette prosjektet ikke tar alt fokus.
- Husk at dere kanskje er kommende foreldre. Og da trenger dere energi. Vær gode til å pleie forholdet.
- Det kan fort oppstå krisemaksimering i denne prosessen. Vær nøye med å forholde dere til det spesialistene sier. Ikke mist håpet dersom de har tro på dere.
- Gjør research på alle måter å komme frem til ønskebarnet – både i Norge og utlandet. Velg det som dere begge kan stå inne for etisk og verdimessig. Det er viktig at dere er samstemte
- Minn dere om at slik dere har det mentalt nå ikke symboliserer livet videre. Dette er en situasjonsbestemt nedstemthet koblet til barneprosjektet.
Kilde: Terapeut Tone Bråten, programleder i «Fertilitetsrådet»
Hun ber paret om å ikke skylde på seg selv dersom de ikke kan få barn.
– Dere gjør det dere kan i dag for å øke sjansen for graviditet. Mer enn det kan dere ikke gjøre.
Å leke Gud
For første gang har Sanna begynt å tenke at det ikke er meningen at hun og Hassan skal få barn. Det er vondt å si høyt, medgir hun.
– Men jo før jeg innser det, jo lettere blir det kanskje å finne tilbake til meg selv igjen.
Hun opplever at folk prøver å hjelpe.
– Det var noen som sa til meg: «Ikke for å være stygg med deg, men er det så viktig å få egne barn …?».
De sier det på grunn av hvor ille det har vært og hvor lang tid det har tatt, tror Sanna.
De foreslår alt fra surrogati «som Kim Kardashian», adopsjon eller mystiske kurer fra Pakistan. Når Sanna får slike forslag, svarer hun dem at hun ikke tar stilling til de alternativene.
– For jeg føler meg ikke ferdig med å prøve. Jeg vet ut ifra forskningsrapporter jeg har lest at å prøve å få barn på andre måter enn den naturlige er det samme som å leke Gud. Alt skal klaffe.
Men 37-åringen er klar på at hun ønsker å prøve litt til. Selv om det er tøft.
– Jeg prøver å manifestere at det skal gå, sier Sanna Iqbal.
English (US) ·