I år er Norge vertsland for utdelingen av den Nordisk samiske språkprisen Gollegiella (nordsamisk for «gullspråket»).
Prisen deles ut hvert andre år til enkeltpersoner, organisasjoner eller institusjoner som har gjort en innsats for å fremme samisk språk.
I år var det Sig-Britt Persson og språkprofessor Pekka Sammallahti som stakk av med prisen som ble delt ut i Oslo.
Årets komite valgte å dele den mellom de to kandidatene for å fremheve språkarbeid over landegrensene.
– Takknemlig
– Skal jeg være helt ærlig så er ikke dette en pris jeg har ventet på.
Det sier prisvinneren Persson til NRK. Hun beskriver det som en glad overraskelse.
– Det var en glad overraskelse. Jeg er takknemlig og kjenner meg hedret over at jeg har fått denne prisen.
Samisk språkuke er i gang og flytoget synliggjør samisk.
Persson har jobbet med det sørsamiske språket i flere tiår og hun mener prisen er et bevis på at man tross alt har fått til noe.
– Jeg har alltid vært en kjemper og bestemte meg for at samisk skal bli den veien jeg fortsetter med.
– Det som har vært min drivkraft er at språkarbeidet funker. I dag er det mange, mange fler som snakker sørsamisk enn da jeg begynte med arbeidet for 50 år siden. I dag er det mange ungdommer som lærer språket men de har en lang vei og gå de også, men det er en start.
– Hva er samisk?
Pekka Sammallahti ble tildelt prisen for sin «uvurderlige» og langvarige innsats for de samiske språkene.
– Jeg vet ikke hva jeg kan si annet enn at det ser ut til å være svært viktig og en stor sak for oss som fikk prisen, sier han til NRK.
Sammallahti forteller at hans største motivasjon for å jobbe med samisk har vært de menneskelige relasjonene i nord.
– Samisk er også en intellektuell utfordring, hva er samisk? Hva hører til samisk?
– Rører hjertet
Sametingspresident i Norge, Silje Karine Muotka (Norske Samers Riksforbund) sier til NRK at begge fortjener prisen.
– De har gjort et livslangt enormt viktig arbeid for å utvikle, sikre, videreføre vårt dyrebare hjertespråk.
– Hva betyr en slik pris?
– Det rører hjertet. Spesielt å se at det er mulig å revitalisere samisk. Jeg vet at mange føler at det virker håpløst, men det er ikke riktig. Sig-Britt har vist det, og jeg tenker på henne når jeg ser unge sørsamer som går på skolen.
Muotka forteller at hun ser lyst på fremtiden til samisk.
– Unge som kan nok samisk til å bruke det i arbeidslivet har et gullkort i arbeidslivet og livet generelt. De kan jobbe i alle slags felt og nivåer, så det er aktuelt og viktig å lære seg samisk. Men det har også stor betydning personlig å kunne bruke samisk i vanlig hverdagen.
– Det har jeg kjent at er nok den viktigste gevinsten, hvis man skal måle hvor bra det er, sier hun.
– Stor glede
Det er ellevte gang språkprisen har blitt delt ut. Den ble opprettet av ministerne i Norge, Sverige og Finland som har ansvar for samiske spørsmål.
Kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) var til stede under utdelingen og forteller i en pressemelding at vinnerne har på hver sin måte vært helt i front med å løfte frem de samiske språkene.
– Det er med stor glede jeg gratulerer de to prisvinnerne. Sig-Britt Persson og Pekka Sammallahti viser fram mange sider av det samiske språkarbeidet – fra det kunstneriske og skjønnlitterære til det akademiske og språkvitenskapelige, sier Sande.
– Verdifullt
– Det vil absolutt være et bidrag til å holde språkene i live.
Det sier Olaf Husby til NRK. Han er pensjonert Førsteamanuensis i språkvitenskap ved NTNU og mener en slik språkpris er viktig.
– Det vi ser er at når man har en slik språkpris, så er det et tegn på at språket har tatt skrittet ut fra å være et dagligdags språk i et miljø, til å bli et språk som gjelder innenfor det samiske samfunnet, sier Husby.
Han mener prisen setter samisk på kartet for de som bruker det og at man da ser man at språket er i fokus, Da setter man pris på at det blir brukt, forteller han.
– Men og for oss som er på utsiden som ikke bruker samisk til daglig, så ser vi jo at dette er et språk som er i bruk, og som er verdifullt.
En slik pris blir en veldig sterk inspirasjon for folk som er vokst opp med språket, og som ser at det er i ferd med å bli borte, sier han.
– Men så styrkes det ved at man i dag deles det ut en språkpris som viser at språket er sterkt og at det er i bruk.
Publisert 22.10.2024, kl. 13.48 Oppdatert 22.10.2024, kl. 16.00