1 day ago
2
Seks år gamle Sahaba hadde tatt skidressen og startnummeret på.
Så var det på med ski, staver og hjelm.
Venninnen og T-kroken ventet i Surnadal skianlegg mandag 17. mars.
De skulle til mast nummer sju før de skulle delta på et karusellrenn i regi av alpingruppen.
Men den vanligvis trygge turen i skiheisen, endte opp et helt annet sted enn ved mast nummer sju.
Sjokkerte
13 dager senere møter TV 2 familien fra Afghanistan på Hamar. Familien Wais Mushtaq kom til Norge for tre år siden og etablert seg i Surnadal.
Nå har de tatt turen fra Surnadal til Innlandet for å feire id sammen med storfamilien.
I TV 2s møte med familien er det fokus på mat, fest og å tilbringe høytiden sammen med familien.
Sistnevnte er ekstra viktig på en dag som dette. Spesielt etter den turbulente tiden familien har stått i de siste to ukene.
– Vi var sjokkerte og redde. Nå er vi alle så glade for at hun er i live, sier pappa Gul Wais Mushtaq til TV 2 og ser på datteren.
Men det var små marginer før det gikk fryktelig galt.
Det var lokalavisen Driva som omtalte saken først.
Slik foregikk dramaet
Sahaba og en to år eldre venninne tok T-kroken sammen før de skulle gå av heisen ved mast nummer sju.
I det de skulle gå av, så hektet kroken seg fast i startnummeret til Sahaba, som så ble dratt opp til halsen hennes.
Venninnen klarte å holde seg fast og prøvde å hjelpe Sahaba, men uten å lykkes.
Den to år eldre jenta så Sahaba bli kvalt oppover i skiheisen og måtte gi slipp ved den tiende masten.
Men heisen stoppet fortsatt ikke og Sahaba ble stadig kvalt mens hun ble dratt oppover.
Det var først da Sahaba kjørte over sikkerhetstråden ved den ellevte masten, at nødstoppet ble aktivert og heisen stoppet.
Ifølge Romsdals Budstikke, hadde Sahaba blitt kvalt og dratt opp i skiheisen i to og et halvt minutt.
Da gikk varsellampene flere steder.
Skipatruljen i anlegget rykket ut og fant en livløs seksåring med hodet ned i snøen.
Førstehjelp ble satt i gang, ambulanse tilkalt og lufthelikopteret var på vei umiddelbart.
Da luftambulansen ankom var Sahaba akkurat kommet til bevissthet takket være god førstehjelp, men varsellampene stod fortsatt på.
Situasjonen var svært kritisk og handlet om liv og død.
Skjebnesvangre dager
Mamma Parmilla og Pappa Gul var også blitt tilkalt. De mottok beskjeden med skrekk og gru og dro til skianlegget.
– Da vi kom stod masse personell der allerede. Vi var så redde, og det var skummelt, sier pappa Gul preget og legger til:
– Vi trodde jenta vår skulle dø, sier han og ser på datteren.
De bekymrede foreldrene ble kjørt opp til datteren med snøscooter, mens de ventet på luftambulansen.
– Hun lå i en slags sovepose. Ansiktet hennes var rødt og øynene blodsprengt. Vi fikk ikke kontakt med henne, men legene sa hun gråt. Det var et godt tegn for vår del. Da levde hun i hvert fall, sier familiefaren.
Det var ikke plass til moren i helikopteret, så hun ble kjørt den to timer lange veien til Trondheim.
Men pappa Gul ble med i luftambulansen.
Han forteller om en tårevåt tur og at personellet jobbet konsekvent med å holde Sahaba i live.
Fortsatt var faren redd for at hun skulle dø.
Da de ankom St. Olavs hospital, stod et traumeteam på rundt 30 personer klare til å ta imot Sahaba.
Hadde bursdag
Det var først klokken to natt til 18. mars, altså en halv dag senere, at legen kom med den oppløftende beskjeden.
– De sa det ville gå bra med henne. Det er utrolig at hun ikke endte opp med skader på hjernen, nakken eller hjertet.
– Samtidig sa legene at hun hadde vært veldig heldig og at det var rett før det gikk skikkelig dårlig, forklarer faren.
Legene la Sahaba i kunstig koma etter at de fikk kontroll på henne. Da kunne kroppen få ro, fred og tid til å komme seg igjen.
Torsdag denne uken var spesiell for familien og Sahaba.
– Hun våknet fra kunstig koma og husker ingenting fra verken minuttene før ulykken eller under selve ulykken.
Samtidig våknet hun opp til at hun hadde bursdag og var blitt sju år gammel.
– Klassen sendte video med bursdagssang, så det var gøy, sier den sjenerte jenta.
Belastende
Foreldrene til Sahaba er evig takknemlig for all hjelpen de har fått fra skipatruljen, ambulansepersonellet og alle på sykehuset.
Også Surnadal voksenopplæring og integrering får skryt etter å ha hjulpet familien mye.
Pappa Gul er likevel ikke like overbevist over skianleggets sikkerhet uten at han legger skylden på dem.
Statens havarikommisjon har startet gransking av ulykken, men rapporten er foreløpig ikke klar.
Daglig leder i Surnadal alpinsenter, Helge Røv, forteller om en krevende og spesiell arbeidsdag.
– Vi oppfattet hendelsen som svært sjokkerende og belastende. Resultatet av ulykken endte heldigvis bra, sier Røv til TV 2.
I bakkant av ulykken har det vært debrifing med samtlige som var involvert i skipatruljen, hjelpemannskapet og kriseteamet.
Han mener det var lite de kun gjort annerledes.
– Skipatruljen rykket umiddelbart ut da heisen stoppet. De kjørte snøscooter opp, ringte luftambulansen med en gang og begynte livreddende førstehjelp.
Deretter tok det ikke lang tid før ambulansehelikopteret sto i skibakken og lettet i retning tilbake til St. Olavs sykehus i Trondheim.
Nå skal de evaluere hendelsen igjen og se på mulige forbedringstiltak.
– Alpinanlegget og våre sikkerhetstiltak er godkjent og vært det i alle år, men vi er aldri 100 prosent garantert for at det ikke skjer en ulykke i et alpinanlegg.
– Samtidig er vi alltid mottakelige for konstruktive og positive tilbakemeldinger, slik at vi og sikkerheten kan bli enda bedre, legger Røv til.
Vil tilbake i bakken
Tilbake på Hamar er skiglade Sahaba fornøyd og koser seg med id-feiringen.
Hun er fortsatt noe sliten og skjør etter alt, men allerede forrige uke var hun tilbake på skolebenken i et rolig tempo.
Ukene før påske skal 7-åringen også sakte, men sikkert inn i den normale skolehverdagen.
Nå gleder Sahaba seg også til å komme tilbake til skibakken.
– Jeg liker å stå på ski. Når snøen kommer neste år, så skal jeg tilbake i skibakken, sier Sahaba.
English (US)