Rystet av Bertine-saken: – Pågående katastrofe

1 week ago 13

Etter drøyt tre år entret plutselig Bertine Vågenes offentligheten med sin svært personlige historie.

25-åringen fra Askøy er ikke lenger den anonyme kvinnen i gruppevoldtektsaken fra Bergen, hvor tre menn til slutt ble frikjent.

– Jeg har valgt å stå frem og fortelle min historie for å bidra til å sette søkelyset på et viktig tema, forklarer Bertine.

– Rystende

Nylig var Bertine i Oslo. Her traff hun en rekke justispolitikere som er blitt kjent med saken etter at hun nylig sto frem på TV 2.

– Det er en rystende historie Bertine forteller, sier Andreas Sjalg Unneland, SVs justispolitiske talsperson.

– Det skremmende er hvor vanlig voldtekt i Norge er. Det var bakgrunnen for at SV fremmet et forslag om en voldtektskommisjon, fortsetter Unneland, som presiserer at han ikke tar stilling til selve dommen i saken.

Våren 2022 støttet et enstemmig Storting SVs initiativ i å nedsette en voldtektskommisjon.

I år kom rapporten «Voldtekt- et uløst samfunnsproblem». Den er delvis en slakt av myndighetenes innsats på feltet.

Unneland ser mange likhetstrekk mellom det som trekkes frem i rapporten og de erfaringene Bertine har fortalt om.

– Bertines historie bekrefter voldtektsutvalgets rapport. Vi er for dårlig på å ivareta menneskene i denne prosessen og det jobbes for dårlig med disse sakene, forklarer Unneland.

SV-politikeren sier dette er «historier som egentlig skriker etter politisk handling».

Voldtektsutvalget rapport:

Et regjeringsoppnevnt utvalg leverte NOU-en «Voldtekt - et uløst samfunnsproblem» våren 2024.

Rapporter peker på en omfattende svikt fra samfunnets side når det gjelder forebygging og håndtering av voldtektssaker.

Her er noen hovedpunker fra rapporten:

Lav tiltale- og domsfrekvens:
Til tross for at voldtekt er en prioritert sakstype, er oppklaringsprosenten den laveste på ti år. Svært få anmeldte saker ender med tiltale og dom, noe som underminerer tilliten til rettssystemet og kan føre til at færre ofre tør å anmelde.

Henleggelser og ineffektivitet:
Et høyt antall saker blir henlagt eller liggende ubehandlet, ofte uten god nok grunn. Dette rammer ofrene hardt og svekker opplevelsen av rettssikkerhet, samtidig som systemet mangler reell prioritering av voldtektssaker.

Manglende spesialkompetanse:
Til tross for at voldtekt krever spesialisert etterforskning, håndteres mange saker av personer uten nødvendig fagkompetanse. Nedleggelsen av Voldtektsgruppen ved Kripos i 2019 har ført til bekymringer om tap av ekspertise, noe som setter etterforskningens kvalitet i fare.

Fravær av helhetlig oversikt:
Det finnes ikke lenger en nasjonal oversikt over voldtektssituasjonen sett fra politiets side i Norge, noe som gjør det vanskelig å utvikle effektive tiltak. Politiets fragmenterte tilnærming bidrar til at innsatsen blir svakere og mindre koordinert enn nødvendig.

Tiltak og politisk forankring:
Utvalget foreslår 30 tiltak for å forbedre håndteringen av voldtekt. Fraværet av en ny handlingsplan etter at den forrige utløp i 2022, og en manglende helhetlig strategi mot voldtekt, signaliserer en politisk unnfallenhet i møte med alvorlige samfunnsproblemer.

– Pågående katastrofe

Utvalgsrapporten peker blant annet på at politiet mangler ressurser og kompetanse, og at voldtektssaker noen ganger nedprioriteres.

– Vi er blitt fortalt historier fra ansatte i politiet som har hatt ferdig etterforskede voldtektssaker, men som ligger månedsvis på pulten til en politijurist fordi saksmengden rett og slett er for stor, sier Unneland.

Justispolitikeren sier SV stiller klare krav til regjeringen.

– Vi forventer at man handler mot den pågående katastrofen som voldtekt er i Norge, sier Unneland til TV 2.

– Stort samfunnsproblem

Utenfor Stortinget treffer Bertine en annen engasjert justispolitiker. Også hun er rystet etter å ha lest rapporten fra voldtektsutvalget.

Høyres justispolitiske talsperson Mari Holm Lønset kjenner til både Bertine-saken og rapporten fra voldtektsutvalget:

– Voldtekt er et stort samfunnsproblem som vi har snakket for lite om. Det er for lite kunnskap om dette, og det blir ikke fulgt godt nok opp i dag.

Bertine har via TV 2 fått vite at justisminister Emilie Enger Mehl gjerne vil treffe henne.

– Jeg er veldig spent på å treffe justisministeren. Hun har mye makt og kan utgjøre en så stor forskjell.

– Tøft av deg

I samtalen mellom de to skryter Mehl av Bertine som har valgt å stå frem.

– Jeg synes det er veldig tøft av deg.

– Om jeg kan hjelpe ett menneske, så er det verdt det, svarer Bertine.

Mehl påpeker at saken er et typisk eksempel på en klassisk sak.

– Bevis er en stor utfordring i veldig mange av disse sakene.

I en tidligere sak har TV 2 påpekt at en mobilvideo av Bertine Vågenes bidro til frikjennelse av de tiltalte i gruppevoldtektssaken. Eksperter har overfor TV 2 gitt klart uttrykk for at domstolen mangler traumeforståelse.

Vil styrke kompetanse

– Kunnskap og kompetanse på overgrep og traumer, som spesifikt var et tema i saken din, er noe vi ønsker å forbedre i politi- og påtalemyndigheten, forteller Mehl i samtalen med Bertine.

Justisministeren mener man i fremtiden må unngå det som Bertine og de tiltalte opplevde da saken gikk i tingretten. Masse personlig informasjon ble ulovlig spredt overalt i sosiale medier.

Justisministeren har hatt god tid til å studere den nedslående rapporten fra Voldtektsutvalget.

Rapporten påpeker at én av fem kvinner utsettes for en voldtekt i løpet av livet. Voldtekstutvalget definerer dette som et folkehelseproblem i Norge.

Sviktet i flere tiår

– Samfunnet har sviktet i flere tiår på å forebygge og håndtere voldtekt. Dette er en samfunnsutfordring som vi må løse i fellesskap. Det er ikke noe politiet eller domstolene klarer alene, påpeker Mehl overfor TV 2.

Hun sier man må tenke nytt hele veien fra barn og unge går på skolen og oppover.

TV 2 har spurt justisministeren om hun ble overrasket over kritikken som kommer frem i rapporten.

– Jeg vil heller si at det var forventet. At vi har en veldig stor jobb å gjøre for å komme denne utfordringen til livs. Og det er en jobb som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har tatt på største alvor.

– Hvilket personlig ansvar tenker du at du har fremover?

– Det første er å sette dette på dagsorden. Av konkrete ting så skal regjeringen legge frem nye lovbestemmelser om seksuallovbrudd. Vi endrer jo nå hele straffeloven på det som handler om seksuallovbrudd, blant annet med en ny samtykkebestemmelse, som skal bli enda tydeligere, at det ikke er lov å ha sex med noen som ikke har sagt ja til det.

Justisministeren sier at en av grunnene til at det har tatt tid å få på plass en samtykkebestemmelse i loven, er fordi endinger i straffeloven må gjøres med varsomhet.

Read Entire Article