1 month ago
18
Var politisk fange i Russland:
Han tror det er umulig å endre Russland utenfra, men i eksil prøver Putin-kritikeren Ilja Jasjin likevel så godt han kan. Alt han tenker på er hvordan han kan få reise hjem.
Publisert 22.11.2024 08:37
Ilja Jasjin (41), opposisjonspolitiker og alliert av avdøde Aleksej Navalnyj, var en av 16 fanger som ble løslatt av Russland i en historisk fangeutveksling med Vesten 1. august.
Han sonet en dom på 8,5 år for å ha fordømt invasjonen av Ukraina.
Nå fortsetter han kampen mot det russiske regimet i ufrivillig eksil, sammen med andre fremtredende opposisjonsfigurer.
– Kravene våre er at russiske styrker må trekke seg ut av Ukraina, at Vladimir Putin holdes ansvarlig som en krigsforbryter, og at alle politiske fanger i Russland slippes fri, skriver Jasjin på Telegram.
– Må si det som er forbudt
Russiske aktivister holder jevnlig demonstrasjoner mot krigen i Ukraina og den russiske regjeringen i byer verden over, men deltakelsen er ofte beskjeden, skriver Radio Free Europe/Radio Liberty.
– Opposisjonen må forene politiske krefter og formulere noen teser som mange kan samle seg om, sier Jasjin i et lengre intervju med den uavhengige, engelskspråklige avisen The Moscow Times.
Han håper å kunne inspirere meningsfeller som er krigstrøtte og i ferd med å bli motløse.
– Det er ingenting som gir folk mer energi enn å være omgitt av likesinnede. De snakker og blir kjent, og ser at de er ikke alene, sier Jasjin.
Han mener også det er viktig å samles til demonstrasjon for å vise solidaritet med medborgerne som han sier er rettighetsløse i Russland.
– Vi ønsker å være deres stemme. Vi ønsker å si det de blir fengslet for, og det som er forbudt å si i Russland.
Vil tilbake til Russland
Krigen ødelegger ikke bare Ukraina, men er også er skadelig for Russland, mener Jasjin.
– Denne krigen isolerer landet vårt, gjør det til en bensinstasjon for Kina. Den tar et enormt antall menneskeliv. Den rammer økonomien, den skaper mange sosiale problemer. Min jobb er å forklare folk, hvordan denne krigen ødelegger fremtiden til en hel generasjon, sier han.
På spørsmål om hva som vil skjer dersom Putin forsvinner, sier Jasjin at det åpenbart vil oppstå en maktkamp i Russland.
– Den vil bli vanskelig, og kanskje blodig, men det vil definitivt åpnes for politisk konkurranse.
Han mener den demokratiske bevegelsen vil være en del av denne kampen, og at de har sjanser til å vinne.
Jasjin viser til at de har et betydelig antall støttespillere i Russland, særlig i de store byene, selv om russisk propaganda prøver å overbevise om at det ikke er tilfelle.
– Derfor vil vi kjempe for makten, dersom Putin forsvinner, sier han.
Og så snart det finnes en mulighet for ham å returnere til Russland, vil han dra – for han mener det er umulig å endre Russland utenfra.
– Alt jeg gjør er med mål om å en gang reise tilbake. Alt jeg tenker på, er knyttet opp mot å returnere til Russland.
I de tre månedene Jasjn har vært fri, har han fundert på hvordan han kan skape politisk mulighet for å reise tilbake til Russland for å engasjere seg i landets fremtid, men helst uten å havne i fengsel.
Men så langt har han ikke funnet noen måte det kan skje på.
Samtidig er han trygg på at det på et tidspunkt nødvendigvis vil skje endringer i hjemlandet.
– Putin er 70 år gammel. Når alt kommer til alt, er han ikke Russlands fremtid.
Mener Trump er en stresstest
Når det gjelder krigen i Ukraina, er mange nå spent på hvordan Donald Trumps valgseier i USA vil slå ut.
Trump har tidligere hevdet at Vladimir Putin aldri ville ha invadert Ukraina dersom han satt i Det hvite hus, og påstått at han kan løse konflikten på et døgn.
Jasjin tror Trump vil se etter noen ukonvensjonelle løsninger, og finne en måte han ser ut som en vinner.
– Jeg tviler på at han vil overgi Ukraina til Putin. Alle vil se på det som et strategisk nederlag, ikke bare for Vesten, men også for ham personlig, sier han.
Generelt mener Jasjin at med Trumps comeback i Det hvite hus, står hele det vestlige systemet overfor en alvorlig stresstest, ettersom Trump virker bestemt på å utfordre de eksisterende internasjonale institusjonene i den vestlige verden.
Han advarer imidlertid mot å overdramatisere situasjonen, og viser til at selv om situasjonen i øyeblikket ser aldri så mørkt ut, kan fremtiden være lys.
Han bruker sitt nye, midlertidige hjemland Tyskland som eksempel.
– For 80 år siden var dette hovedstaden i Det tredje riket. Folk ble torturert, sendt i gasskammer og drept. Nå er Berlin en av de frieste byene i verden, hvor du kan gjøre hva du vil og være hvem du vil. Og det er et flott sted å leve.
English (US)