Ryggdolking à la rådhuset

KOMMENTAR: Blodsporene er igjen ferske på rådhuset i Stavanger, og ja, det er déjà vu all over again.

Dag Mossige (Ap) og Tormod Wilson Losnedal (H) kan havne i kompaniskap når/hvis Høyre forlater det nåværende flertallet i Stavanger. Foto: Fredrik Refvem

Det har lugget lenge i samarbeidet mellom Høyre, Frp, Venstre, KrF og Pensjonistpartiet. Ekteskap er ofte sånn. Man blir stupforelsket, legger noen voldsomme planer, har store, romantiske ambisjoner – så får man hverdagen rett i fleisen og gnissingen begynner.

Sånn var det for flertallet i Stavanger. Hverdagene kom fort. Ikke rasende festlig, men det var til å leve med.

Så kom denne Sissel-saken. Ordføreren – limet i samarbeidet – forsvant ut etter mye om og men og en del blodspor på gulvet. Knutsen Hegdal falt i unåde hos sine egne, i Høyre, men ikke hos de andre samarbeidspartiene. De har rett og slett ikke hatt Sissel-problemet på maden på samme måte.

De har både snakket varmt om henne, vist stor omsorg for henne og vært mer enn ivrige på å få Knutsen Hegdal tilbake, til og med som ordfører. Hun trengte ikke, og burde ikke, ha trukket seg, har vært omkvedet.

Om ikke Sissel-saken er årsaken til at alt rakner her, så har den i alle fall vært katalysatoren, ved til bålet og bensin på en eksplosiv tank. De 40–50 dagene dette sto på har rørt opp så mye grums og ugreie at det til slutt sprakk.

Du og jeg og vi to

Dette handler om politikk, men det handler åpenbart også om personkjemi, konflikter, evnen til å samarbeide, kamp om posisjoner og alt det som foregår på bakrom, i skyggene og i korridorene på rådhuset. KrF flørtet med venstresiden, Venstre ville gjerne ha Knutsen Hegdal som medlem og Frp's Leif Arne Moi Nilsen har ledet Make Sissel Great Again-fakkeltoget.

Uttrykket limet i samarbeidet er ikke et Høyre-begrep.

I Høyre, som har vært det desidert største partiet i flertallet, har det blitt motsatt. De har fått mer og mer melkesyre av hele opplegget, både av Hegdal Knutsen, flørtende KrF-ere, Frp-ere i fri dressur, eller mangel på dressur, og mumlere i Venstre. Følelsen av å ha et sår på ryggen etter en dolk er det flere som har kjent på de siste månedene.

Siste stikk var at Høyre mener de ble presset til å la Knutsen Hegdal beholde flere styreverv som hun fikk i kraft av ordførervervet i 2023.

Nå var det nok!

Lilla

Hva skjer nå?

Når/hvis Høyre trekker seg ut av samarbeidet, kastes alle kortene opp i luften. Hvem som skal samarbeide med hvem, hvem som skal styre Stavanger, er et åpent spørsmål. Ideen om en storkoalisjon, en lilla fredsavtale mellom Høyre og Ap, er det mest åpenbare alternativet.

Høyre og Ap har henholdsvis 20 og 22 representanter i bystyret. De har rent flertall og kan gjøre akkurat som de vil, så sant de blir enige. Den store testen kommer allerede om en måned når budsjettet skal lages. Den jobben har begge parter sterk nok motivasjon og ansvarsfølelse nok til å få gjort.

Så... enkelt? Laaaaangt der ifra.

De har ekstremt liten tid. Dette budsjettet og fordelingen av milliardene skulle helst vært ordnet i går.

Om Høyre og Ap vil lage et mer formelt samarbeid, og om flere skal være med, gjenstår å se. Vi vil uansett se en politisk dreining mot ... vel, midten, egentlig. Et Høyre uten Frp i skjørtene er et annerledes Høyre. Det samme må sies om Arbeiderpartiet uten de røde rytterne i SV og Rødt.

Moderering eller fjerning av kuttene i eiendomsskatten. Mindre snakk om privatisering.

Adle mod adle

Hvis det blir sånn da. I Stavanger har det omtrent ikke skjedd noe overraskende politisk på 900 år. Nå skjer alt på et par måneder. Det er ingen automatikk i at Høyre og Ap finner sammen, for på sikt – fram mot neste valg – er det en dårlig løsning for begge partiene. For Ap er det et potensielt nakkeskudd å forlate sine trofaste på ytre venstre for å kline litt med De Borgerlige.

Samtidig, hvis det ikke blir Høyre og Ap, vil Tormod Wilson Losnedal (H), som har vært ordfører i cirka tre kvarter, bli sittende som ordstyrer, snorklipper og lame duck uten noen politisk innflytelse. Det er et mareritt, det!

Kan det bli nytt liv den kristensosialistiske miljøalliansen med alle fra KrF til Rødt? Den muligheten fikk en kald skulder fra KrF for bare noen uker siden. Hvorfor skulle det bli annerledes nå?

Å utelukke ting har vi sluttet med for lenge siden. 99,9 prosent sikkert at det blir et brudd, sier en sentral Høyre-kilde. Vi kan jo leke litt med den siste 0,1 prosenten. Kanskje står røyken fra fredspipene ut av skorsteinen på rådhuset i helgen, og på mandag er alt fryd og gammen igjen, i alle fall gammen? Jeg tviler, for når melken først har surnet, er det vrient å få den frisk igjen.

På mandag er det bystyremøte. Der er salen delt av en midtgang. Flertallet på én side, mindretallet på den andre siden. Det er bare å sette på musikken og la stolleken begynne, for hvordan skal de nå sitte?