4 weeks ago
16
Kronikken om hvordan 93 år gamle Knut Larsen ble møtt av hjertelegen, har fått stor oppmerksomhet.
Publisert 14.09.2024 11:30 Sist oppdatert 3 minutter siden
Beretningen om 93 år gamle Knut Larsens møte med hjertelegen sin har rørt mange nordmenn.
I en kronikk, som ble publisert i Aftenposten tirsdag, skriver datteren til nå avdøde Larsen om hvordan han ble tatt imot på en omsorgsfull og varm måte, av en lege som så 93-åringen som et menneske og ikke bare en pasient.
– Dette er kroneksempelet av det å se pasienten, sier lege og jurist Espen Nakstad.
Han påpeker at dette er noe man lærer på medisinstudiet, men at det er noe helt annet å faktisk forstå det.
– Denne kronikken illustrerer veldig godt det å se forbi tall, statistikk og målinger, og ikke tenke på pasientene som pakkepost, men som individer, sier han.
Elsket å padle
Eivind Andersen, barnebarnet til Knut Larsen, forteller at moren skrev kronikken fordi hun gjerne ville takke hjertelegen og Ullevål sykehus etter opplevelsen.
– Det er jo ikke så ofte en lege tilbyr seg å padle fra Mylla til Maridalen på vegne av en pasient, sier han.
Padling var nemlig en stor del av livet til Knut, og mot slutten av livet drømte han om en siste tur fra Mylla til Maridalen.
Barnebarnet forteller at de to var på mange turer sammen.
– Hvor mange ganger vi padlet husker jeg ikke, men jeg husker godt den siste gangen, sier han.
Han forteller at det var i september 2018, og at morfaren da var 88 år gammel.
– Vi gikk rundt med kanoen. Morfar fløt omtrent like godt som en skiftenøkkel, og selv med flytevest på så jeg det hvite håret hans forsvant som sukkerspinn ned i vannet, sier han, og fortsetter:
– Det var et voldsomt strev å få ham i land, men han var som vanlig i godt humør og tok på seg alt ansvar for forliset. Så tente vi bål, ringte moren min og ble hentet.
– Man prøver hele tiden
Fordi padling var en stor interesse for Knut, ble nettopp dét fokus på den omtalte legetimen. I stedet for å bruke tid på tall og statistikk, valgte hjertelegen å fokusere på tiden Knut hadde igjen.
«Bort med grafer, prosenter og diagrammer, frem med Nordmarkskartet. Legen hadde selv padlet deler av distansen sist sommer, og nå tok han seg tid til å spørre Knut om vann og elver, om beste rute og god planlegging.» heter det i Aftenposten-kronikken.
Og det er nettopp det å se at det er et menneske og ikke bare en pasient, som er så viktig, mener Espen Nakstad.
– Grunnlaget i denne historien er at hva målinger viser om dette gamle hjertet, ikke er det sentrale. Pasienten trenger en liten sjekk, og så handler det egentlig om gode råd på veien videre når man vet at det ikke er så lenge igjen, sier han.
Han påpeker at det i en travel legehverdag kan være vanskelig å få til dette til enhver tid.
– Men man prøver nok hele tiden, og man tilpasser veldig mye av det man gjør rundt en pasient etter pasientens behov og ønsker, sier han.
– En bærebjelke
Ofte er medias omtale om helsevesenet av negativ karakter. Nakstad mener det kan være fort gjort å glemme at det aller meste faktisk fungerer.
– I spesialisthelsetjenesten, for eksempel, er det omtrent 7 millioner pasientkontakter hvert år. Det er fryktelig mye aktivitet, hvor veldig mye går bra og akkurat som det skal.
Han medgir at det også hender at ting ikke går bra.
– Men det er et stort pluss for samfunnet at vi har et system hvor alle får den samme hjelpen, hvor alle tross alt får hjelp av topp kvalitet – i en internasjonal sammenheng – og hvor man får gratis behandling og gratis medisiner. Det er en av bærebjelkene som gjør at det går an å leve i et godt demokratisk samfunn.
Stor respons
Eivind Andersen forteller at det har kommet mye respons på kronikken om bestefaren.
– Det har vært kjemperespons fra helsepersonell, fra pårørende og fra pasienter. Og ekstra stor pris satte hun på meldingen fra hjertelegen på Ullevål sykehus, sier han og referer til moren.
Andersen forteller at bestefaren generelt var begeistret for leger.
– Det virket som han gjerne ville behandle legene mens han var innom, sier han.
– Han gjorde alt han kunne for at en lege skulle være sunn og frisk, og jeg tror at morfar innerst inne gjerne ville være lege.
Nå tror Espen Nakstad at kronikken kan få plass i medisinutdanningen.
– Jeg er ganske sikker på at dette dukker opp i noen forelesninger på de medisinske fakultetene etter hvert, sier han.
Han understreker at de fleste nok er ganske gode til å se pasienten.
– Men det fortjener et fokus, og jeg tror dette inspirerer en del som jobber i helsesektoren til å tenke at hver pasient er en person som har sin historie, sitt liv, sine behov og skal ivaretas på en ordentlig god måte.
English (US)