Nordmenn som leier bolig opplever store økonomiske problemer. Nå må regjeringen ta grep, sier forening.
Publisert 02.10.2024 22:39
Et vedvarende høyere rentenivå i dyrtiden gjør den økonomiske situasjonen for mange boligeiere i landet vanskeligere.
Tidligere i år meldte Intrum om de høyeste inkassotallene på fire år, der det største presset ligger på boligeiere.
Nå viser ferske tall fra konkurrenten Kredinor at de mange leietakerne i boligmarkedet står i en enda vanskeligere økonomisk situasjon.
– Til tross for at det kun er mindre enn 20 prosent av befolkningen som ikke eier egen bolig, står de for over 80 prosent av de aktive inkassosakene hos oss, sier analysesjef Christoffer Steen-Hansen.
Klarer ikke uventede utgifter
Kredinor har via en Norstat-undersøkelse undersøkt situasjonen til leietakere kontra boligeiere.
De forteller at folkene på leiemarkedet har store vansker med å kunne betale for seg, på tross av at disse ikke er direkte rammet av renten.
Halvparten av dem som leier bolig svarer at de ikke vil klare en uforutsett regning på 10.000 kroner.
Mens hele to av tre av boligeieres inkassosaker er løst etter 60 dager, klarer leietakere kun å løse én av tre saker innen samme tid, viser Kredinors tall.
En av grunnene til de store kontrastene, er at boligeiere pleier å ha høyere inntekt enn leietakere.
– Jeg vil si at det er forventet med forskjeller, men de er overraskende store, sier Steen-Hansen.
– Skam og angst
Daglig leder i Leieboerforeningen, Anne-Rita Andal, er ikke overrasket.
– Like fullt er det urovekkende. Kredittgjeld gjør vondt verre, og mange leieboere går rundt med høye skuldre nå. Det påvirker folks livskvalitet og det gir grobunn for både skam og angst.
Andal er lei av omsorgen utleierne får, og viser til at mange selger seg ut når lønnsomheten er midlertidig borte, etter å tjent godt i lang tid.
– Det sier jo litt om at det kanskje ikke var så lurt å satse på en leiesektor som nærmest utelukkende er profittbasert.
– Dessuten er bildet mye mer komplekst enn som så. For eksempel har vi bosatt 70.000 ukrainske flyktninger på leiemarkedet, uten å kompensere med flere kommunale boliger. Krisen i leiesektoren skyldes dårlig samfunnsplanlegging, og det er leieboerne som har blitt svikta, som vanlig.
Hun ber nå regjeringen øke bostøtten betraktelig.
– Og når statsbudsjettet legges fram om en uke, forventer jeg at de har funnet plass til strømstøtte for leieboere, slik at folk slipper å fryse i hjemmene sine til vinteren.
Renten betyr lite
Der man har sett på rentenivået som en viktig del av grunnen til at boligeierne har slitt, er det den mer overordnede og mindre håndgripelige dyrtiden som går utover leietakerne.
Derfor er de i Kredinor nå spente på høsten.
– Prognosene viser at vi får en bedring i takt med styringsrenten. Men leietakerne har gjerne ikke så mye lån, og lavere rente betyr lite eller ingenting for dem, sier Steen-Hansen.