Rekker ikke fristen: – Komplekse undersøkelser

Fredag er det nøyaktig ett år siden helikopterulykken utenfor Bergen.

Seks personer var om bord i Sikorsky S-92A-helikopteret da det styrtet under en treningsøvelse. Alle ble hentet opp, unntatt sykepleieren Reidun Hestetun (61), som mistet livet den kvelden.

Ifølge lovverket har Statens Havarikommisjon ett års frist på å komme med en endelig rapport etter ulykker.

Den fristen rekker de ikke i denne saken.

– Nei, det blir ingen endelig rapport før sommeren. I denne saken har undersøkelsene tatt lang tid, og det er mange ulike parter som skal uttale seg. De må få den tiden de trenger, sier fungerende leder ved Havarikommisjonen sin luftfartsavdeling, Karl Bjarne Kapaasen, til TV 2.

Ny status fredag

– Hvor uvanlig er det å bruke mer enn ett år på en endelig ulykkesrapport?

– Det skjer noen ganger. Vi har selvsagt en ambisjon om at det ikke skal ta så lang tid, men i dette tilfellet er det særlig kompleksiteten på undersøkelsene som gjør at det trekker ut.

Direktør William Bertheussen i Statens havarikommisjon for transport sier saken omhandler store, internasjonale aktører og regelverk.

– Da flyr månedene fort. Det er viktigere med et skikkelig rapportarbeid, enn at den skal ferdigstilles fortest mulig.

Selv om den endelige rapporten lar vente på seg, opplyser Havarikommisjonen at de likevel vil komme med en kort 12-månedersrapport på fredag der de informerer om status i saken.

– Vi kan ikke si noe om hva som kommer, men i august ga vi ut en foreløpig rapport der vi informerte om funn og videre arbeid.

Helikopterstyrten: Slik var den dramatiske redningsaksjonen

Foreløpige funn

I den nevnte foreløpige rapporten ble det blant annet beskrevet en feil som gjorde at helikopteret ble satt i automatisk flymodus.

Dette førte til at helikopteret tiltet oppover og ble hengende i luften. Helikopteret skal ifølge rapporten ha tiltet hele 30 grader før pilotene innså hva som skjedde.

Normalt skal ikke helikopteret tilte lenger opp enn 12–13 grader, skrev Havarikommisjonen.

– Vi har funnet en feil på et kretskort. Feilen er forenlig med oppførselen helikopteret har hatt, altså at helikopteret fortsatte å øke nesestillingen uten at det ble gitt noen styringssignal, sa Kåre Halvorsen, leder for luftfartsavdelingen i Havarikommisjonen da rapporten ble publisert i august.

– Det vil si at det var ingen av flyverne som ba om at nesestillingen skulle stige. 

VRAK: Bilder av Sikorsky S-92 helikopteret da Statens havarikommisjon drev med sine undersøkelser på Haakonsvern i fjor. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Endret trening

Saken om helikopteret som styrtet har skapt stor debatt rundt sikkerheten i norsk luftfart.

Flere medier har jobbet hardt for å få ut informasjon rundt sikkerhet, rutiner, utstyr og hva som egentlig skjedde den februarkvelden utenfor Bergen.

Bergens Tidende har tidligere avslørt at pilotenes treningsprogram ble endret før ulykken 28. februar 2024. Blant annet ble flytid i helikopter byttet ut med mer tid i simulator.

Også nattrening i cockpit skal ha blitt kuttet ut som krav for styrmenn.

TV 2 har tidligere skrevet at helikopteret ikke hadde nattbriller tilgjengelig denne kvelden.

Skjerpet sikkerheten

Fire måneder etter ulykken kom Equinor med sin egen granskningsrapport.

I dokumentet konkluderte granskingsgruppen med flere anbefalinger for å styrke sikkerheten for søk- og redningsmannskap (SAR):

Gjeninnføre hyppigere bassengtreninger (inkludert helikoptervelt)

Mer realistiske bassengtreninger

Tydeligere prosedyrer for når SAR-mannskap skal løsne setebeltet

Bruk av samme verneutstyr ved bassengtreninger som det brukes i helikopteret.

Gjennomgang av personlig verneutstyr for SAR-mannskap

Videre skrives det i rapporten at det er behov for bedre samhandling mellom ulike avdelinger knyttet til helikoptersikkerhet og beredskap.