Regjeringens nye strategi mot desinformasjon er unyansert

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) la i juni frem regjeringens strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon. Foto: Terje Pedersen, NTB

Desinformasjon kan være alt fra en satiretekst fremført på en forestilling, uriktig bruk av kontekst i en partilederdebatt og bevisst valgmanipulering fra russiske trollfabrikker.

Regjeringens nye strategi mot desinformasjon viser en unyansert forståelse av hva desinformasjon er og gjør.

Mer enn russisk propaganda

Strategien opererer med begrepene «desinformasjon» og «truverdig innhald» som to motpoler og absolutte kategorier. Virkeligheten er langt mer nyansert enn dette.

Desinformasjon er et komplekst begrep. Det rommer alt fra bevisst usanne påstander til falsk kontekst, manipulert innhold, falske sammenhenger og satire.

Desinformasjon varierer også med tema (for eksempel medisin, politikk, klima), aktører (statsledere, aviser, enkeltpersoner), motivasjon (økonomisk, politisk, underholdning), format (tale, skrift, bilder, video) og forum (talerstoler, aviser, Facebook, blogger).

Desinformasjon kan altså både være en satiretekst fremført på en forestilling, uriktig bruk av kontekst i en partilederdebatt og bevisst valgmanipulering fra russiske trollfabrikker.

Desinformasjon kan være verdifull

Dette betyr at ikke alle former for desinformasjon har samme skadepotensial. Det er heller ikke all informasjon som like lett lar seg påvise som «riktig» eller «falsk». Dessuten er det viktig å sikre en offentlig meningsutveksling hvor også etablerte sannheter kan bli utfordret. Det er dette som fører til ny innsikt og utvikling, et av kjernehensynene bak ytringsfriheten.

Et eksempel på dette er påstandene om at covid-19-viruset stammet fra et laboratorium i Wuhan. I 2020 ble disse påstandene ansett som uriktige og konspiratoriske. Senere har det vist seg at et slikt hendelsesforløp er langt mer sannsynlig enn det man først trodde.

Å klassifisere enkeltpåstander som enten «desinformasjon» eller «truverdig innhald», slik rapporten gjør, kan altså fort bære galt av sted.

Regulering av sosiale medier

I strategien omtales det som et problem at sosiale medier i liten grad er blitt holdt ansvarlig for «spreiing og forsterking av (…) desinformasjon». Samtidig erkjennes det at ytringsfriheten inkluderer retten til å spre usann og villedende informasjon. Det står ikke hvordan man har tenkt å løse denne konflikten.

Systematisk valgpåvirkning fra ondsinnede desinformasjonsaktører med stort skadepotensial vil sannsynligvis kunne reguleres. Men det er ikke i tråd med ytringsfriheten å pålegge sosiale medier å stoppe spredningen av villedende, men lovlige ytringer. Som nevnt over kan også slike ytringer være verdifulle og føre til økt innsikt. Her blir altså den manglende nyanseringen ekstra tydelig.

Noen former for desinformasjon utgjør en reell trussel mot det liberale demokratiet. Men et ensidig fokus på «uriktige ytringer» som et isolert problem vil ikke bidra til å løse de komplekse problemene som dagens informasjonssamfunn står overfor.