Regjeringen vil stramme inn på narkotikalovbrudd

Fredag la regjeringen frem sin forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet.

– Vi vil sørge for at mennesker som har rusmiddelavhengighet skal møtes med hjelp og behandling, ikke med straff, sier helseminister Jan Christian Vestre (Ap) på pressekonferansen.

Han er tydelig på at regjeringen vil at det fremdeles skal være ulovlig å bruke narkotika.

– Samtidig slår regjeringen fast, i tråd med Hurdalsplattformen, at narkotikabruk er forbudt, og skal være ulovlig. Det gjelder også mindre mengder narkotika til egen bruk, sier Vestre.

– Oppgjør med skam og stigma

Vestre mener at reformen som regjeringen legger frem er et oppgjør med skam og stigma.

– Reformen vi har lagt fram i dag rommer mange. Pasienter og brukere, pårørende, alle de som står rundt for å hjelpe – og den er et oppgjør med skam, stigma og diskriminering. Det er en melding om endring, bedring og mestring, sier Vestre.

– Personer med rusmiddelproblemer skal være trygge på å få behandling og verdig oppfølging for psykiske utfordringer og somatiske sykdommer på samme måte som alle andre, legger han til.

Regjeringen vil ha flere brukerrom i norske kommer, en ny handlingsplan mot overdoser og mer legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

– Vi skal sørge for tilstrekkelig kapasitet, høy kvalitet og korte ventetider i rusbehandlingen. Dette er viktige innspill fra organisasjonene som jeg er glad for at vi står sammen om, sier Vestre.

– Narkotika er og skal være forbudt

Mehl sier at personer som har rusproblemer skal få hjelp og oppfølging.

– Mennesker med alvorlige og omfattende problemer med ulovlige rusmidler skal ikke straffes for bruk, men møtes med god hjelp og oppfølging, sier Mehl.

Samtidig slår hun fast at narkotika vil forbli forbudt «så lenge denne regjeringen styrer».

– Samtidig er effektiv håndheving av forbudet også et viktig forebyggende tiltak, særlig for å hindre at ungdom utvikler uheldige holdninger til og begynner med narkotika. Narkotika er og skal være forbudt i Norge så lenge denne regjeringen styrer, sier Mehl.

Kommer først til neste år

Men det er kun en stortingsmelding som legges fram i denne omgang. 

Stortingsmeldingen er del 1 av reformen og omfatter blant annet innsats rettet mot alkoholbruk, bruk av avhengighetsskapende legemidler og bruk av ulovlige rusmidler og dopingmidler. 

Selve lovendringene vil bli lagt fram før påske, opplyses det. 

Regjeringens opprinnelige mål var å legge fram hele rusreformen i løpet av 2023. 

I stortingsmeldingen kommer regjeringen likevel med flere føringer for lovforslaget: 

Regjeringen slår likevel fast at all form for narkotikabruk er, og skal være ulovlig. Dette skal også gjelde mindre mengder narkotika til egen bruk. 

Det legges samtidig opp til å innføre nye lovbestemmelser som tydeliggjør skillet mellom «mindre» narkotikakriminalitet og annen narkotikakriminalitet. Regjeringen vil da fastsette egne grenser for hva som regnes som «mindre» mengder narkotika. 

Rusavhengige skal slippe straff for besittelse av narkotika til eget bruk. Dette skal lovfestes. 

Regjeringen vil vurdere å innføre nye bestemmelser om kroppslige undersøkelser for å avdekke rusbruk, for eksempel spyttprøver. 

Regjeringen vil endre loven slik at det blir tydeligere når politiet kan bruke tvangsmidler som ransaking ved mindre narkotikaovertredelser. 

– Vi vil også klargjøre politiets handlingsrom og på den måten redusere usikkerheten for førstelinjen hos politiet, bidra til mer forutsigbarhet og ivareta viktige rettssikkerhetsprinsipper som forholdsmessighet og at det alltid skal velges mildeste middel for å oppnå formålet. Dette kommer vi tilbake til i lovproposisjonen som er del 2 av reformen, sier Mehl. 

Ble buet på 

Rundt 200 demonstranter buet på Vestre da han holdt appell under demonstrasjonen i dag som handlet om ivaretakelse av behandlingstilbud for rusavhengige.

Demonstrantene ropte «det handler om liv eller død.» De reagerer på at flere private lavterskeltilbud kan bli svekket med regjeringens forslag. 

Flere private lavterkseltilbud kan miste flere ansatte på grunn av omstruktureringer i avtalene med helseforetakene. Dette gjelder blant annet Tyrilistiftelsen, som har vært i drift siden 1980. De står i fare for å miste 100 ansatte, ifølge NRK.