Regjeringen vil spare 22 millioner kroner på å kutte rettstolkenes timesats

Før sommeren nedsatte regjeringen det lenge lovede Salærutvalget. Utvalget ledes av sorenskriver Ivar K. Iversen, og inkluderer ellers Forsvarergruppens leder Mette Yvonne Larsen, avdelingsdirektør Hege Skaanes Nyhus fra Statsforvalteren i Oslo og professor i helseøkonomi på UiB Oddvar Martin Kaarbøe.

Fristen for å levere utredningen utløper ikke før ved nyttår neste år, men regjeringen har ikke tenkt å vente til da med å gjøre justeringer i dagens ordninger. I sommer ble det enighet om å innføre en årlig indeksregulering av rettshjelpsatsen, slik Advokatforeningen lenge har etterspurt. Da statsbudsjettet ble fremlagt nå i høst, dukket det opp ytterligere en endring. Den angår tolkene, som i dag avlønnes med 4/5 av den til enhver tid gjeldende rettshjelpsats. For tiden vil det si 1052 kroner.

Vil spare 22 millioner

For å spare inn noen av kostnadene ved økt sats, ble det foreslått at tolkenes godtgjørelse skal reduseres til 2/3 av rettshjelpsatsen. Mandag ble denne forskriftsendringen sendt på høring, og der fremkommer det at regjeringens ønsker endringen i kraft fra nyttår. 

Av høringsnotatet fremkommer det at tolkenes godtgjørelse neste år, med en slik reduksjon, vil være 917 kroner per time. Som er 2/3 av neste års sats på 1375 kroner. Uten endringen ville tolkenes sats vært 1100 kroner. Endringen til 2/3 vil med andre ord reduseres tolkenes godtgjørelse med 183 kroner per time sammenlignet med hva de ellers ville hatt neste år, og 135 kroner per time sammenlignet med hva de har i inneværende år.

Totalt vil dette gi en besparelse på 22 millioner kroner i budsjettet for 2026, konkluderer departementet i sitt regnestykke.

«Selv om godtgjørelsen reduseres, er departementets inntrykk at det fortsatt vil være attraktivt for kvalifiserte tolker å påta seg tolkeoppdrag i domstolene som følge av oppdragenes varighet og forventet inntjening. Departementet viser også til at salærsatsen, som godtgjørelsen til tolker beregnes utfra, har økt med 290 kroner fra 2021 til den foreslåtte satsen for 2026», bemerker Justisdepartementet i høringsnotatet.

Andre gang det fremmes

Forslaget som nå er sendt på høring, er en kopi av det forslaget regjeringen la frem høsten 2022. Den gang omtalte Advokatforeningen forslaget som «lite gjennomtenkt», og viste til at lavere godtgjørelse er «særlig begrensende i forhold til tilgangen på de høyest kvalifiserte tolkene». Dommerforeningen skrev at det etter domstolenes erfaring «kan være vanskeligheter med å skaffe kvalifiserte tolker».

Forslaget fra 2022 ble altså aldri gjennomført, men nå er det på bordet på nytt. 

– Vi reagerer først og fremst på at det nå fremmes samme argumentasjon som i 2022. Det virker som om hovedargumenetet er at det fortsatt vil være attraktivt å være tolk, fordi oppdragene er lange. Det er grundig misforstått, sier styreleder i Norsk tolkeforening, Paulina Slusarczyk.

– Kan bli dyrt

Hun peker på at det er veldig mange korte oppdrag, og mener kuttet vil påvirke arbeidet både i politiet, barnevernet og kortere saker om fengsling, forlik og tilståelsessaker.

– I tillegg er det allerede, uten høring, kuttet i tolkenes reisesats og avlysningsgodtgjørelse, med virkning fra nyttår. Dette kommer til å gjøre vanskeligere å få tak i kvalifiserte tolker, noe som vil øke risikoen for feil. Kvaliteten på tolker i for eksempel politiavhør kan være avgjørende for den videre prosessen, og feil på dette stadiet kan bli kostbare, sier Slusarczyk.

Sist dette forslaget ble fremmet, var det foranlediget av en rapport utarbeidet av Proba Samfunnsanalyse, med tittel «Tolkers arbeidsforhold». Her ble det konkludert med at rettstolkenes godtgjørelse holder høyere nivå enn i andre deler av offentlig sektor, samtidig som andre deler av tolkemarkedet opererer med «svært lave timesatser».

Høringsfristen er satt til 8. desember, og høringsnotatet finner du her.