Tingretten kappet salæret med øks – ble opphevet av lagmannsretten

Målsettingen om å redusere sakskostnadene i sivile saker har vært en kontinuerlig diskusjon i flere tiår. Verken den «nye» tvisteloven, senere endringer i småkravsprosessen eller utallige arbeidsgrupper, maler og oppfordringer har så langt bitt nevneverdig fra seg.

Les: Lanserer ny regel for å begrense salærkravene og nye maler for sivile tvister

En ting som tilsynelatende har endret seg, er imidlertid en stadig hyppigere henvisning til tvisteloven § 3-8 i slutten av domstolenes avgjørelser. Dette er paragrafen som sier at partene kan be retten om å fastsette prosessfullmektigenes godtgjørelse. Bestemmelsen er gjerne et signal fra retten om at dommeren mener salærkravet ligger høyt.

Kappet hardt

Selv om det oftere enn før henvises til § 3-8, er det fortsatt lite kjent praksis knyttet til slike fastsettelser. Men nylig dukket bestemmelsen opp i en kjennelse fra Agder lagmannsrett, der tingretten hadde kritisert begge partenes advokater for å levere unødvendig høye regninger.

Utgangspunktet er en tvist på Sørlandet, der en gruppe hytteeiere har saksøkt Hjartdal kommune. Grunnlaget er at de mener kommunens beregning av vann- og avløpsgebyret er ulovlig. Kommunen ble før sommeren frikjent av Øvre Telemark tingrett, etter to dager hovedforhandling. Det er i den forbindelse salærdiskusjonen har oppstått.

Saksøkernes prosessfullmektig hadde lagt frem en oppgave på 1.130.000 kroner, mens kommunens representant leverte en oppgave på 1.880.000 kroner. Dette reagerte tingretten på, og skrev:

«Selv om sakens tema og kompleksitet gjør at retten aksepterer noe ekstraarbeid fra begge parter, anses både antall timer brukt totalt av advokatene til frem til hovedforhandling og bruk av konsulenter uforholdsmessig og unødvendig, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd. Timeantallet på begge sider er altfor høyt. (...)

Det er ikke forhold som tilsier en så omfattende tidsforbruk, og det har ikke vært rimelig å pådra saken såpass store kostnader, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd. Normalt skal kostnadene i en todagers sak ligge i størrelsesorden kr 200.000 – 400.000, om ikke spesielle forhold gjør seg gjeldende.»

Etter en samlet vurdering ble kommunen, tross full seier i saken, kun tilkjent 400.000 kroner for prosessfullmektigenes innsats. Samtidig ble begge parter gjort «oppmerksom på adgangen til å be om at prosessfullmektigenes godtgjørelse fastsettes av retten, jf. tvisteloven § 3-8».

Økland anket

Så langt alt normalt, men i dette tilfellet valgte den saksøkerne, som var representert av advokatfirmaet Økland, faktisk å benytte seg av adgangen etter § 3-8. Det resulterte i en kjennelse der tingretten kappet Øklands salær til 550.000 kroner, altså omkring halvparten av det som var fakturert. I kjennelsen skrev tingretten:

«Det skal legges vekt på prosessoppdraget, sakens betydning samt forholdet mellom part og prosessfullmektig. Blant annet (red. uthevn.) må retten ta i betraktning det som er avtalt om prosessfullmektigens oppdrag og hvordan avtalen er kommet i stand.»

I dette tilfellet hadde prosessfullmektigen opprinnelig estimert en kostnad på drøyt 700.000 kroner. Advokatfirmaet Økland anket, og nå har Agder lagmannsrett opphevet kjennelsen. I opphevelsen skriver lagmannsretten at tingretten etter deres syn har lagt for lite vekt på avtalen som er inngått mellom klientene og Økland. Agder lagmannsrett skriver:

«Som nevnt i HR-2022-563-A avsnitt 30, er avtalen mellom partene slik denne kommer til uttrykk i den aksepterte ordrebekreftelsen, «et naturlig utgangspunkt» for vurderingen av advokatfirmaets salærkrav. At avtalen er et naturlig utgangspunkt, er noe mer enn at den er noe retten blant annet skal ta i betraktning. Uttalelsen kan tyde på at avtalen er tillagt for liten vekt. Dette bekreftes av at tingretten ikke trekker avtalen inn ved sin konkrete vurdering av salærkravets størrelse og fastsatte et vesentlig lavere salær enn det som var den øvre rammen for kostnadsestimatet på 715.360 kroner.»

Avgjørelsen blir uavhengig av denne lovanvendelsen opphevet som «åpenbart uforsvarlig», basert på at tingretten tilsynelatende hadde blandet sammen enkelte krav knyttet til en tidligere prosess rundt eventuell avvisning av hele tvisten. 

Bistår klienten fortsatt

Men hva skal så være rimelig salær for det aktuelle oppdraget? Det gjenstår å se, og lagmannsretten konkluderer med at den ikke har kompetanse til å ta stilling til summen. Den nøyer seg med å oppheve tingrettens kuttkjennelse. Lagmannsretten skriver:

Audun Bollerud er daglig leder i Økland.

«Ettersom dommen er anket til lagmannsretten, vil lagmannsretten i henhold til tvisteloven § 20-9 første og annet ledd fullt ut prøve spørsmålet om sakskostnader også for tingretten. Tingretten foretok en svært sterk reduksjon av begge parters salærkrav. Hvordan lagmannsretten måtte se på dette, er uansett utfallet av anken et åpent spørsmål. Partene kan overveie om det er hensiktsmessig å la fastsettelsen av Øklands salær for tingretten bero i påvente av lagmannsrettens avgjørelse av ankesaken.»

Og slik blir det, det er nå ankedomstolen som skal prøve en eventuell salærfastsettelse både for første og andre instans.

– Vi har ingen kommentar til dette. Vi bistår fortsatt kundene i lagmannsretten, sier daglig leder i Økland, Audun Bollerud. Av tingrettens kjennelse fremkommer at klienten, i den opprinnelige oppdragsavtalen, var gitt en timepris på kroner 3360 for partner og kroner 2560 for senioradvokat. Dette etter å ha avtalt 20 prosent rabatt. 

Den underliggende ankesaken er foreløpig ikke bemannet, men lagmannsrettens salæravgjørelse finner du her.