Regjeringen gir 50 millioner til nytt naturkart

– Vi skal utvikle et kart som vil gjøre at både staten og alle landets kommuner kan få oversikt over naturen. Dette er helt nødvendig å få på plass hvis vi skal bevare naturen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

I januar avslørte NRK at ingen har oversikt over hvordan vi behandler naturen i Norge.

Myndighetene visste hverken hvor mange naturinngrep som ble gjennomført eller hva slags natur som ble bygd ned.

NRKs egen kartlegging, laget med kunstig intelligens og satellittbilder, viste oversiktsbildet myndighetene manglet: 44.000 naturinngrep på fem år. Hver dag ofres spesielt sårbar natur tilsvarende to fotballbaner.

Lover fullt trøkk

En rekke medier, politikere og organisasjoner krevde tiltak. Og i det kommende statsbudsjettet setter regjeringen av 50 millioner kroner til at Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå skal skaffe nettopp den oversikten.

– Dette kartet vil hjelpe kommunene å se hvor det er greit å bygge skoler, sykehjem og barnehager – og hvor det ikke er greit, sier klima- og miljøministeren.

Pengene, som ifølge statsråden kommer som direkte konsekvens av NRKs avsløringer, skal gå til det regjeringen kaller et naturregnskap. Altså en full oversikt over naturen i Norge der man kan se endringer fra år til år i et kart.

Tidligere har regjeringen brukt 15 millioner kroner på et slags pilotprosjekt av dette regnskapet, men nå lover Bjelland Eriksen fullt trøkk, inkludert bruk av toppmoderne verktøy.

– Fordelen min, som ingen av mine forgjengere har hatt, er at vi har tilgang på satellittbilder og kunstig intelligens, som gjør at vi kan utvikle verktøy vi aldri har hatt før.

Mener regnskap vil ha stor effekt

På sikt er målet å få på plass et så detaljert kart at kommunene kan søke opp mulige byggeområder og raskt få oversikt over verdiene som ligger der – før de setter igang tidkrevende planprosesser.

Det finnes for så vidt allerede et offentlig register over natur, Naturbase, men der er informasjonen ofte mangelfull. Mange naturområder er bare beskrevet med merkelappen «skog» eller «myr», uten informasjon om hvor gammel eller viktig skogen er – med mindre det tilfeldigvis har vært en biolog ute akkurat der og registrert verdier.

Dermed blir det vanskelig både for utbyggere og kommuner å planlegge bygging på mest mulig skånsomme steder helt fra begynnelsen av et byggeprosjekt.

I stedet risikerer man å få seg en overraskelse når man sender inn en biolog i siste fase. NRK dokumentere nylig en planprosess i Fredrikstad som pågikk i årevis uten at politikerne fikk lese en eneste setning om naturverdiene i området. Til slutt ble det vanskelig å snu.

– Jeg har en drøm om at dette verktøyet skal sørge for at vi får bedre vurderinger allerede fra starten, så vi kan unngå at prosesser pågår i mange år før man vet hvilket biologisk mangfold som finnes i et område, sier Bjelland Eriksen.

Vil ta flere år

En foreløpig versjon av naturregnskapet er ventet innen 2026, mens en virkelig nyttig versjon, der man kan søke opp hvert eneste naturområde i landet, ligger enda flere år frem i tid.

– Når har dere et kart på plass som kan brukes av kommunene på den måten du skisserer?

– Vi må sørge for at det skjer så fort som mulig. Og det er derfor vi bruker så mange penger nå, sier statsråden.

Etterlyser konkret handling

Stortingsrepresentant Une Bastholm fra Miljøpartiet de Grønne er blant dem som krevde tiltak fra regjeringen etter NRKs avsløringer. Hun er glad regjeringen gir 50 millioner til naturregnskap, men etterlyser tiltak som ikke bare er på kart.

– Nedbyggingen av natur i Norge er helt ute av kontroll. Det er på høy tid med et bedre kart, men det løser ikke problemet alene.

Bastholm peker på en rekke endringer regjeringen kunne innført, som å styrke statsforvalterne eller å innføre arealnøytralitet i kommunene.

– Vi har allerede nok kunnskap til å skjønne at vi bør unngå å bygge motorveier gjennom vernet vårmark eller å hogge ned de siste urskogene våre, sier Bastholm.

Lover mange flere tiltak

Klima- og miljøministeren, på sin side, forsikrer om at regjeringen langt ifra er ferdige med å lansere ny naturpolitikk. Det vil komme «masse tiltak» i en handlingsplan for natur som etter planen blir lansert denne høsten, sier Andreas Bjelland Eriksen.

– Det har skjedd en endring de siste månedene. Det er enda flere som har lyst til å være med på den dugnaden det er å ta vare på naturen vår. Det har vi brukt for alt det er verdt inn i arbeidet med naturmeldingen som kommer. Det vil komme flere tiltak.

– På naturfeltet opplever jeg at det nå er ganske stor enighet om at vi må ta grep, avslutter han.