Redd for at rusavhengig datter skal dø

Hun klarer ikke å slippe tak i tanken på at hun kanskje skal klare å hjelpe datteren som har blitt reddet fra flere selvmordsforsøk.

– Du blir jo aldri vant til sånne ting som mamma. Det hun sier til meg er at hun ikke er verdt noen ting, sier «Berit».

Døgnet rundt tenker hun på at noe kan skje.

NRK har valgt å anonymisere morens navn og kommunen hun bor i av hensyn til datteren. Datteren er informert om at moren er intervjuet og har ikke motsagt seg det. Hun ønsker ikke selv å møte NRK.

Datteren har vært inne til avrusning flere ganger. Motivasjonen til å bli rusfri kan svinge i løpet av en dag. Moren tror tvangsbehandling er løsningen selv om det er gjort forsøk på det tidligere.

Men antallet tvangsvedtak i Norge har gått ned og det er lite kunnskap om effekten.

Flere er bekymret

Datteren til Berit har vært rusavhengig i over ti år. De siste årene har hun vært knyttet til en bolig for rus og psykiatri i en kommune i Østerdalen. Så langt har alle forsøk på å bli rusfri vært mislykket. Men Berit vil ikke gi opp.

– Det er veldig vanskelig. Det er jo datteren min som jeg er veldig glad i, sier hun.

Datteren mener det ikke er rusen som er problemet. Hun føler hun ikke blir hørt når hun sier det er de psykiske lidelsene hun må ha hjelp til.

Flere ganger det siste året har det vært utrykninger for å hindre henne i å avslutte livet. Senest tidlig i sommer.

– Jeg tror det er et rop om hjelp, sier Berit som har daglig kontakt med datteren på telefon. Hun sier datteren ønsker å komme ut av den situasjonen hun er i nå.

Berit håpet på et nytt tvangsvedtak. Hun klaget til Statsforvalteren på det hun mente var manglende tiltak som fungerer.

NRK har fått innsyn hos Statsforvalteren i Innlandet i svaret fra kommunen. Vi gjengir ikke detaljer i svaret og anonymiserer kommunen for å unngå at datteren blir identifisert. Kommunen har fått lest svaret NRK publiserer.

Kommunen svarer at datteren har fått tilbud om tett oppfølging fra FACT med behandler og psykiater. De skriver at det er vanskelig fordi hun ofte er ruset eller ikke ønsker å møte FACT. Og at hun ikke tar imot den hjelpen hun blir tilbudt.

De viser også til at datteren har hatt tvangsvedtak flere ganger uten at det har hatt effekt.

Vet ikke om det fungerer

Det er Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker som bestemmer hvem som skal tvangsinnlegges. Det gjør de etter begjæring fra kommunen i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

Antallet tvangsvedtak etter paragraf 10–2 har gått ned fra 157 vedtak i 2013 til 84 tvangsvedtak i 2023. Det viser tall som professor ved Universitetet i Bergen (UiB) Karl Harald Søvig sitter på. Han har jobbet mye med problemstillinger knyttet til tvangstiltak i velferdsretten.

NRK har fått bekreftet tallene av Sentralenheten for Barneverns og helsenemnda.

Søvig tror ingen vet helt sikkert hvorfor tallene har gått ned. Det har ikke vært noen endringer i regelverket.

– Kanskje har det noe å gjøre med hvordan kommunene håndterer disse sakene. Det kommer ikke en sak om tvang hvis ikke kommunen ber om det, sier han.

Det er ofte de pårørende som ber kommunen om å fremme forslag om tvangsinnleggelse.

– Det er veldig forståelig, for de pårørende er i en desperat situasjon. Hadde vi vært sikre på at tvang ville ført til varig bedring, så ville vi brukt tvang mer. Men vi vet jo at det ikke alltid er tvang som er det riktige virkemiddelet mot rusmiddelavhengighet, sier Søvig.

Han mener det er for lite kunnskap om tvangsvedtak virkelig hjelper.

Hvis det hjelper mange mennesker sier han det er urovekkende at de brukes overfor så få. Men hvis det har liten effekt mener han det er en utfordring at det er så mange som utsettes for det.

Søvig mener det burde settes av ressurser til å forske på hvem det fungerer for og hvem det ikke fungerer for.

Han mener formålet med lovgivningen knyttet til tvang ikke er tydelig nok.

– Skal personen tvangsinnlegges for å hindre en overdose i morgen, eller skal personen tvangsinnlegges for å kunne være rusfri etter utskriving, lurer professoren på.

• Nesten hver tredje skadde pasient som får behandling ved norske traumesykehus er ruspåvirket. Les om studiet her.

Så en forbedring

Professor ved senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo, Thomas Clausen, sier det er mange dilemmaer knyttet til tvang.

– Det er ikke sånn at det ikke går an å komme i behandlingsposisjon eller få gode resultater dersom man starter behandling med tvang, sier han.

Han var med på et forskningsprosjekt ved Sørlandet sykehus i perioden 2013 til 2017 der de fulgte 202 pasienter. 137 var til behandling frivillig og 65 var tvangsinnlagte.

Ved oppfølging et halvt år etter utskrivning var halvparten av de frivillige pasientene rusfrie, mens en fjerdedel av de tvangsinnlagte var det.

Men tre av fire tvangsinnlagte svarte at de hadde en forståelse i ettertid for at de ble tvangsinnlagt. De var glade for at noen brydde seg og tok ansvar.

– Det viser i hvert fall at det er mulig og et potensial i tvangsbehandling, sier Thomas Clausen.

Han forteller at tvangsinnlagte ofte har et dårligere utgangspunkt med mer problematisk ruslidelse og sosial situasjon enn de frivillig innlagte. Derfor er resultatene også noe dårligere når man sammenligner direkte med frivillig innlagte pasienter.

Clausen mener det er viktig at det jobbes mye med å få en relasjon til pasienten slik at det ikke oppleves som en straff, men heller en mulighet.

Og at det står klart et opplegg med tett oppfølging mellom flere etater etter pasienten er skrevet ut fra tvangsoppholdet.

– Både store og små kommuner tror jeg strever med dette, sier Clausen.

Han sier det ikke er uvanlig at det ender med at pasienten går ut og inn av behandling i flere runder. Det gjelder både etter frivillig men også etter tvangsbehandling.

• Turid var nær døden av rusmisbruk og trodde det ikke var noen veg ut. Les hva som reddet livet hennes

Nytt håp i høst

I løpet av ukene NRK har jobbet med denne saken i sommer har situasjonen for datteren til Berit endret seg flere ganger. På sensommeren øynet hun nytt håp for datteren.

Hun sa ja til frivillig avrusning for å komme på et behandlingssted for rusavhengige et annet sted i landet.

Men det endte med utskrivning etter et døgn. Nå venter hun på om avrusningsinstitusjonen vil ta henne inn en gang til.

Hvis det ender som sist mener moren tvang er det eneste riktige. Men tvang uten behandling mener hun ikke er noen hjelp.

– De er ikke ut på gata å ruser seg lenger selvfølgelig, men en seng og mat blir ikke folk friske av, sier hun.

– Har du noen gang tenkt at nå må hun klare seg sjøl?

– Ja, men jeg er ikke skapt sånn, sier Berit.

Hun tror at hvis datteren får rett hjelp er det mulig at hun får tilbake livet sitt.