Reagerer på rentefunn: – Håper det virkelig ikke

Det nærmer seg Norges Banks rentemøte 27. mars, der man tidligere har ventet styringsrenten skal kuttes fra dagens nivå på 4.5.

Selv om det kan nærme seg det første rentekuttet siden 2020, anbefales bankkunder allerede nå å forhandle med banken sin om renten. 

Det kan bli spesielt viktig etter de ferskeste inflasjonstallene, som har fått flere eksperter til å tvile på rentekutt i 2025. 

Særlig bør de som ikke har mye å rutte med forsøke å ta grep så fort som mulig. 

– Bør være uavhengig

Lendo har nylig gjort en beregning av gjennomsnittet av renten hos søkere som vil refinansiere boliglånet det siste året. 

Gjennomgangen viser at de med inntekt mellom 200-600.000 kroner i snitt har 0,2 prosentpoeng høyere rente enn dem med inntekt over 600.000 kroner.

Det tyder altså på at de med dårligst råd i snitt betaler mest i rente.

– Dersom man oppfyller kravene om å få lån og betjener dette fint, så bør man få en rente som ligger på et gjennomsnittlig nivå, uavhengig av inntekt, sier spareøkonom i Lendo, Kornelia Minsaas. 

FØLGER MED: Lendos spareøkonom Kornelia Minsaas har gjennomgått ett år med renter og inntekter blant dem som vil refinansiere boliglånet sitt. Foto: Magne Finseth da Fonseca / Lendo

Minsaas understreker at dette kun er gjennomsnittstall, og ikke nødvendigvis betyr at lav inntekt betyr høy rente.

– Det hadde vært synd om de som sliter mest med å få endene til å møtes er de som har høyest rente på lånet sitt. Det håper jeg virkelig ikke.

Lite lån gir høy rente

TV 2 har spurt flere av de store norske bankene om deres kunder med lav inntekt i snitt har høyere inntekt enn de med høyere inntekt.

Roger Lund Antonesen, konserndirektør for personmarked i SpareBank 1 Sør-Norge, sier at lignende forskjeller som i Lendos tall kan eksistere hos dem.

Han viser til at boliglån prises ulikt etter størrelse, og at lavere lån i utgangspunkt vil ha noe høyere rente.

– Dette er fordi bankens kostnader knyttet til lånet er lik, mens inntektene er høyere dersom lånet er større. Kunder med lavere inntekt vil oftere ha lavere lån, enn kunder med høy inntekt.

ØKONOMISK URO: Flere eksperter tror vi kan se langt etter rentekutt fra Ida Wolden Bache og Norges Bank i år. Det kan gjøre at flere bør gå i forhandlinger om egen rente. Foto: Erik Edland / TV 2

Størrelsen er viktig

Ingen av de andre bankene TV 2 har spurt kan vise til tall for snittrenter knyttet til lønn.

Også pressevakt i DNB, Julia C. Stelzer Norberg, sier at utlånsrenten er lavere for kunder med store lån enn for kunder med mindre lån, og at de som tjener mer, kan låne mer. 

– I tillegg til størrelsen på lånet, settes lånerenten ut ifra en individuell helhetsvurdering av den enkeltes økonomi, hvor også faktorer som egenkapital og betjeningsevne er viktig.

Nordeas Cathrine Graff sier de ikke har data som understøtter tallene fra Lendo. 

FORHANDLINGER: Ingen av bankene TV 2 har snakket med, vil vedgå at inntekt i seg selv avgjør renten kunden får. Foto: Frode Hoff/TV 2

– Det er mange faktorer som påvirker lånerenten til kunden, der sikkerhet, lånestørrelse, betalingshistorikk, og forhold mellom gjeld og inntekt er med i vurderingen. På enkelte av våre avtaler med fagforeninger er det kun belåningsgrad som er styrende for pris.

SpareBank 1 Nord-Norges kommunikasjonssjef Morten Tønder Albertsen avviser at inntekt i seg selv avgjør hvilken rente kunden får.

– Inntekt påvirker først og fremst hvor mye en kunde kan låne, noe som følger av utlånsforskriften fra Finansdepartementet. Den sier at man bare kan ha samlet lån på inntil fem ganger årsinntekten.

Heller ikke Handelsbanken, Sparebank Vest eller Sparebank 1 Østlandet viser til hva snittrentene til deres kunder i forskjellige inntektsgrupper er.

 Klare råd fra økonomen

Med et boliglån på 4.500.000 og 25 års nedbetalingstid, kan 0,2 prosentpoeng i rente utgjøre en forskjell på 750 kroner per måned i rentekostnader.

Spareøkonom Minsaas fra Lendo anbefaler flere grep for å få senket renten, som ikke innebærer å vise til en mye høyere lønnsslipp. 

1. Sjekk om boligen din har steget i verdi, gjerne ved å få ny takst. 
– Markedets utvikling, samt oppgraderinger som oppussing, bytting av tak eller nytt kjøkken, er faktorer som øker boligens verdi, og kan bidra til lavere belåningsgrad og bedre rente, sier Minsaas. 

2. Sjekk medlemsfordeler og låneordninger.
– Mange organisasjoner og fagforeninger har samarbeidsavtaler med banker som gir bedre rente.

3. Søk lån hos andre banker, og se om du kan få et bedre tilbud. 
– Dersom du får det, og banken din ikke matcher dette, er det lurt å flytte lånet – altså bytte bank.

4. Få oversikt og rydd opp i gjeldsposter.
 – Kredittkort med høye kredittgrenser eller shopping-kontoer i kredittselskaper regnes nemlig som gjeld, og påvirker din låneevne.

5. Øk egenkapitalen.
– Gjennom småjobber, selge varer på bruktmarkedet eller få forskudd på arv.

6. Lei ut rom.
– Har du mulighet til å leie ut et rom, garasje eller annet som kan bidra til høyere inntekt, er dette smart.