Reagerer på økte Fretex-priser

3 weeks ago 15



– Det går ikke an å reklamere med at «varme ikke burde koste deg skjorta», men så gjør det det på Fretex, sier Emma (20) til TV 2.

 Torjus Sagenes / TV 2
HAR ØKT: Prisene på Fretex har gått opp fem prosent i løpet av 2024, bekrefter gjenbrukskjeden til TV 2. Foto: Torjus Sagenes / TV 2

Publisert 05.10.2024 15:07

Gjenbruk er bra for både lommeboka og miljøet. Genseren som noen andre ikke hadde bruk for kan få et nytt liv i klesskapet ditt – ofte til en billig pris. 

Eller er det egentlig slik? Studenten Emma Johanne Ødegård Pedersen (20) fikk seg i hvert fall et sjokk da hun besøkte den lokale Fretex-butikken i Tønsberg nylig. 

– Det er best at Fretex har en god unnskyldning, skriver hun i en video på Tiktok der hun viser frem prislappene på noen av klærne i butikken. 

Videoen har i skrivende stund fått over 70.000 visninger, og i kommentarfeltet er det flere som reagerer på prisnivået til gjenbrukskjeden.

– Jeg hører at Fretex vurder pris ut fra standarden på varene, men da synes jeg det er flaut at man finner nuppete, tynnslitte og utvaskede klær til 500 kroner, sier Pedersen til TV 2. 

 Torjus Sagenes / TV 2
NUPPETE KLÆR: 20-åringen forteller at hun opplevde å finne nuppete klær til flere hundre kroner. Foto: Torjus Sagenes / TV 2

Koster skjorta

Klærne som selges i butikkene til Fretex kommer fra donasjoner og klesinnsamlinger. Pedersen mener derfor at klærne må ha et rettferdig prisnivå. 

– De har selv valgt å ta et ansvar for samfunnet og miljøet, og til gjengjeld får de gratis klær. Ved å øke prisene føler jeg at de svikter den visjonen, sier 20-åringen, som også er nestleder i Unge Høyre Vestfold. 

Hun er bekymret for at prisnivået er for høyt for de som ikke har god råd, og som kanskje er avhengige av gjenbruksbutikker for å få tak i klær. 

– Det går ikke an å reklamere med at «varme ikke burde koste deg skjorta», men så gjør det det på Fretex, legger Pedersen til. 

 privat
FOR DYRT: Emma Pedersen mener prisene på Fretex ikke gjenspeiler at de får inn klærne gratis. Foto: privat

Dessuten påpeker 20-åringen at det blir mindre fristende å handle brukt dersom man kan kjøpe nye klær til samme pris.

Dermed forsvinner også et av insentivene til å gjøre klima- og miljøvennlige valg. 

– Miljøaspektet lider når gjenbruk blir så dyrt, sier Pedersen. 

 Torjus Sagenes / TV 2
MILJØSMART: Det skal lønne seg å handle miljøsmart, ifølge Pedersen. Her fra Fretex Ullevålsveien i Oslo. Foto: Torjus Sagenes / TV 2

Har økt med fem prosent

I utgangspunktet skal ikke nuppete gensere selges for 500 kroner på Fretex, forklarer kjedeleder Hilde Kjønstad, selv om hun ikke utelukker at det kan ha skjedd. 

– Vi håper kundene våre tar kontakt med våre butikkmedarbeidere når de oppdager dette, skriver hun i en epost til TV 2. 

Kjønstad bekrefter samtidig at prisene på Fretex har økt med 5 prosent i løpet av 2024.

Konsumprisindeksen, som er et mål på den generelle prisøkningen i samfunnet, har på sin side økt med bare 2,6 prosent siden august i fjor. 

Kjedelederen forklarer at Fretex ikke gjorde noen endringer i prisene sine mellom 2021 og 2023. Årsaken til at det har skjedd nå, er økte driftskostnader. 

 Fretex
KJEDELEDER: Hilde Kjønstad i Fretex forklarer at de har økt prisene for å holde tritt med økte driftkostnader. Foto: Fretex

Blant annet skal 350 faste ansatte ha lønn, og husleien skal betales i 50 butikker. Ikke minst koster det penger å sortere, rengjøre og vurdere klær fra de om lag 3600 innsamlingsstedene, forklarer Kjønstad. 

– Det er dyrere å sortere brukte varer i Norge enn å masseprodusere nye varer i lavkostland der de store kjedene har sin produksjon, skriver hun. 

– Mener det er billig

Den gjennomsnittlige prisen for et klesplagg på Fretex er 81 kroner inkludert moms, ifølge kjedelederen. 

– Vi mener det er billig å kjøpe brukte jeans til 99 kroner, gensere til 69 kroner, sko til 129 kroner, samt ytterjakker til 129 kroner – som er de mestselgende priskategoriene i Fretex, skriver hun. 

Gjenbrukskjeden har heller ikke hatt et spesielt stort overskudd i driftsregnskapene sine det siste året, legger Kjønstad til. 

– Det er ingen private eiere som tar ut utbytte, kun Frelsesarmeen som får 10 prosent av omsettingen vår, og de siste årene har dette ligget på 30 millioner i året som er øremerket sosiale tiltak for folk som har det vanskelig i samfunnet vårt.

 Torjus Sagenes / TV 2
DYRERE: Fretex har også flere konseptbutikker de kaller «Fretex arkivet» der prisene er høyere på grunn av kvaliteten på klærne. Her fra Universitetsgata i Oslo. Foto: Torjus Sagenes / TV 2

 – Er det de billigste prisene du refererer til her? I mange tilfeller koster vel en genser over 69 kroner på Fretex?

– Ja, det er startprisene våre, men man får helt klart gensere i høyere prisklasser, erkjenner Kjønstad. 

Hver enkelt vare de får inn vurderes ut fra slitasje, merkevare og «trendgrad», forklarer hun. 

Dessuten ønsker de at giverne skal være sikre på at klærne forvaltes på en måte som sikrer mest mulig inntekter til Frelsesarmeen, legger kjedelederen til. 

– Om vi får en bunad, kan vi ikke selge denne for 200 kroner, og vi legger oss litt under markedspris for en brukt bunad på andre plattformer som Finn og Tise.

– For billig

Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft ved OsloMet, mener at man bør snu problemstillingen på hodet. 

–Klær er generelt for billig. Det kjøpes og produseres for mye, sier hun til TV 2. 

Når man for eksempel kjøper en genser, er det mye man ikke betaler for, ifølge professoren. Blant annet at de som har laget den skal få en anstendig lønn, eller at den skal produseres på en miljøvennlig måte. 

Klesindustrien regnes som en av de mest forurensende i verden. Hvert år både kastes og produseres det om lag 100 milliarder klesplagg, ifølge klimaorganisasjonen Earth.org. 

 Sonja Balci / OsloMet
KLESEKSPERT: Ingun Grimstad Klepp har forsket på klesindustrien i mange år, spesielt innenfor bærekraftsfeltet. Foto: Sonja Balci / OsloMet

Norge er et spesielt eksempel, siden prisen på varer generelt er lave i forhold til lønningene, samtidig som prisene på tjenester er relativt høye, ifølge Klepp. 

Det betyr at det blir mindre lønnsomt å konkurrere med «fast fashion» når man skal selge gjenbrukte klær, forklarer hun. 

– Veldig mange klær lønner det seg ikke å selge brukt, fordi det koster noe å selge noe, sier professoren. 

Read Entire Article