Reagerer etter skoledebatt: – Det er ikke folk igjen

Politikerne ønsker å legge ned skoler i Innlandet fylke. 

De har foreslått å legge ned Skarnes og Dokka videregående skole, i tillegg til fire andre skolesteder i Innlandet.

Ifølge Håvard Moe, seniorrådgiver i KS-konsulent, ville skolenedleggelser i distriktene vært uunngåelig, uansett hvor lite man ønsker det. 

– Det er lett å si at vi ikke ønsker dette, men det er ikke folk igjen, sier Moe. 

Kommunene kollapser

Han peker på at årsaken til at skolene legges ned handler om store demogeografiske endringer i Norge, og at folk flytter ut av distriktene. 

– Vi blir veldig mange flere eldre og veldig mange færre barn og unge. Det vil være rundt 70.000 færre skoleelever de neste 10-15 årene i Norge. 

– Det er det samfunnet som må betale, sier Moe.

Derfor tenner han på alle plugger

I tillegg til for få elever, forteller Moe at det også er for få lærere i fylket til å holde skolene åpne.

– Enorme kostnader

Det er Arbeiderpartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne som ønsker å gå frem med å kutte skoler i Innlandet.

I tillegg til skoler og skolesteder som legges ned, vil de også flytte eller legge ned flere linjer. 

– Det er ingen av oss som ønsker dette, men det er vanskelig å se for seg at deler av Kommune-Norge kommer til å overleve de neste 20 årene hvis vi ikke gjør dette, sier Moe. 

Han mener penger kun vil utsette problemene i kommunesektoren, og ikke løse utfordringen.

Ifølge Moe ville det å ha opprettholdt dagens struktur også blitt veldig kostbart. 

– Hvert år vil demografikompensasjonen øke med to milliarder kroner, deretter fire milliarder året etter, og seks milliarder året etter det. Om vi ikke gjør noen endringer, vil vi stå overfor enorme kostnader, sier Moe. 

Tirsdag anslo kommunenes interesseorganisasjon KS at kommunene går 15 milliarder i underskudd – bare i 2024.

– Slitsomt

Onsdag tok Nyhetskompaniet også opp debatten. Der var blant annet Birgit Skarstein og Erlend Svardal Bøe (H) gjester i studio. 

Skarstein gikk selv på en skole som senere ble nedlagt. 

– Usikkerheten i disse prosessene er slitsom, som vi opplevde da jeg gikk på barneskolen i Levanger. Hvert år ble det diskutert om skolen skulle legges ned, sier Skarstein.

OPPLEVD DET SELV: Birgit Skarstein, paralympisk idrettsutøver i roing, har selv erfaring med skolenedleggelser. Hun beskriver det som slitsomt. Foto: Morten Asbjørnsen / TV 2

Videre forteller hun at også foreldrene ble slitne av diskusjonene.

– Derfor valgte de å sende lillebroren min til en annen skole, langt unna, bare for å være sikre på at han skulle få gå hele barneskolen på samme sted. 

– Slike situasjoner er altså noe som berører alle i et lokalsamfunn, legger hun til.

Forslag om skolenedleggelsene går også hardt utover lokallagene til Ap i Skjåk og Lom, som har mistet flere medlemmer siden prosessen startet.

– Det blir en stor utfordring

Svardal Bøes parti er blant de som har foreslått at skolene bør legges ned. 

– Selvfølgelig reagerer folk når skolen deres står i fare for å bli lagt ned, det har jeg forståelse for. 

Likevel forteller han at politikk handler om prioriteringer, og at det denne gangen gikk utover skolene.

FORSTÅR REAKSJONENE: Erlend Svaldal Bøe, politiker (H) på Stortinget, forstår at folk er fortvilte, men forteller at det handler om prioriteringer. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2

– Vi har lenge vært vant til å fordele godene. Nå må vi begynne å prioritere mellom godene, og det blir en stor utfordring, særlig med de forventningene folk har i dag, sier han.

– Uunngåelig 

Moe mener også vi må forstå at denne konklusjonen trolig ville ha blitt utfallet til slutt uansett.

– Vi har visst at dette kan bli utfallet de siste 20 årene. Spørsmålet er når vi skal begynne å forholde oss til realiteten, sier han og fortsetter: 

– Faktum er at vi mangler folk, elever og lærere, til å løse disse problemene. Derfor må vi bare akseptere det, selv om jeg skjønner at det er ekstremt vanskelig for de det treffer.