Eldgamle gener bak pastakjærlighet

Frister det med ei skive nybakt brød til frokost, eller rykende varm pasta til middag?

Vår appetitt for karbohydrater kan spores helt tilbake til forhistorisk tid, melder den britiske avisa The Independent. 

De viser til en ny studie som kaster lys over menneskets evolusjonære forhold til stivelsesrike matvarer.

Starter i munnen

Fordøyelsen starter allerede i munnen, hvor enzymet amylase spalter stivelsen i maten ned til enklere karbohydrater før den reiser videre i fordøyelseskanalen.

Dessuten er det dette som gir brødet sin kjente smak.

Forskere har funnet ut at «amylasegenet» bak menneskets enzymrike spytt kan ha mutert og duplisert seg for første gang for over 800.000 år siden, lenge før mennesket begynte med jordbruk.

­– Det er lenge før menneskene skilte lag med neandertalerne, og mye tidligere enn vi har trodd tidligere, sier en av forskerne ved Jackson Laboratory, Kwondo Kim.

Studien, ledet av University of Buffalo og Jackson Laboratory i USA, avdekker at denne gendupliseringen kan ha vært avgjørende for menneskets tilpasning til stivelsesholdig mat, som korn og rotfrukter.

–  Ideen er at jo flere amylasegener du har, jo mer amylase kan du produsere, og jo mer stivelse kan du effektivt fordøye, sier professor ved University of Buffalo, Omer Gockumen.

Forskningen viser også at europeiske bønder opplevde en økning i antallet amylasegener de siste 4000 årene, sannsynligvis på grunn av deres stivelsesrike kosthold.

Genmutasjonen eksploderte med landbruket. Foto: Marianne Løvland / NTB

45000 år gammel prøve

Frem til nå har det vært ukjent når og hvordan amylasegenet mangedoblet seg.

Studien, som er fagfellevurdert og publisert i det anerkjente forskningstidskriftet Science, analyserte genomet til 68 fortidsmennesker, deriblant en 45 000 år gammel prøve fra Sibir.

De oppdaget at jegere og samlere som levde før jordbrukets tid, allerede hadde dupliserte kopier av genet,  og at genmutasjonen forekom hos neandertalere og overgangsmennesket denisovaneren.

Dette kan bety at mennesker vandret rundt i Eurasia med en rekke varianter av disse genene lenge før de begynte å dyrke planter og spise store mengder stivelse. 

Journalisten har skrevet denne saken med hjelp av kunstig intelligens og den er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Mer informasjon om dette finner du her: 

https://hjelp.tv2.no/info/artikkel/slik-jobber-vi-med-ki-i-tv-2