Kommer med nytt løfte om samtykkelov

«Gjør noe, gjør noe, gjør noe!»

Publikum roper engasjert når justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl mottar en tjukk bunke med ark.

Arkene inneholder over 81.000 underskrifter som krever en samtykkelov.

Samtykkelov innen ett år

Det er tre år siden regjeringen først varslet en samtykkelov, men den har latt vente på seg.

Justisministeren sier at en av grunnene til at det har tatt tid, er fordi endinger i straffeloven må gjøres med varsomhet.

– Det er strenge beviskrav i strafferetten. På den andre siden av en rettssak, sitter det noen som er tiltalt, og som potensielt risikerer å få fengselsstraff.

Enger Mehl sier at regjeringen har ønsket å gå gjennom hele kapittelet om straffelovbrudd på seksualområdet, ikke bare voldtektsbestemmelsen. Det har gjort at det har tatt mer tid.

– Vi vet at det kan være flere hull i lovverket som gjør at kvinner eller andre som blir utsatt for andre typer seksuelle overgrep, ikke fanges opp av loven i dag.

Nå setter justisministeren en frist for seg selv og kollegaene.

– Vi har flertall i Stortinget sammen med SV for en reell samtykkelov. Senterpartiet og Arbeiderpartiet skal legge det fram det i denne perioden, lover hun.

«Ja» eller «nei» til sex?

De som har møtt opp til demonstrasjonen er klare på hva de vil ha: En samtykkelov som krever et «ja» før sex.

Men Enger Mehl vil ikke si om hun skal fylle demonstrantenes ønske.

– Amnesty og mange av de som er her i dag er opptatt av at det skal være et «ja» som står i ordlyden i loven, at det ikke skal være slik at man må si «nei» til sex. Hvordan blir det?

– Jeg hører deres tydelige stemme for det, og så er det også noe vi tar med oss i arbeidet med det endelige lovforslaget som skal legges frem.

– Selvfølge i Norge i 2024

Justisministeren mener, uansett ordlyd, at loven kommer til å tydeliggjøre hva som er lov og ikke.

– Vi kommer til å legge fram en lov som slår tydeligere fast enn i dag at det ikke er lov å ligge med noen som ikke har sagt «ja» til det. Det burde være en selvfølge i Norge i 2024, sier hun.

 Å få på plass en samtykkelov er viktig for henne av flere grunner:

– Det er viktig for meg som justisminister og som en jente i 30-årene, og som en person som har yngre søsken og familie som jeg ikke ønsker skal bli utsatt for voldtekt.

De høye voldtektstallene bekymrer Enger Mehl.

– Vi har et stort problem med at voldtekt forekommer altfor ofte. Én av fem kvinner i Norge har opplevd det. Jeg tror de aller fleste kjenner noen som har vært utsatt, hvis de ikke er utsatt selv.