Raser mot sparegrep: – Holdt på å gå på trynet

Tidligere i vinter la Daniel Melberg (49) merke til et merkelig fenomen i hjemkommunen Sandefjord. 

Gatelysene utenfor huset hadde sluttet å lyse. Da 49-åringen gikk tur med hunden, så han at flere av de andre veiene i nærområdet også var blitt mørklagt. 

– Jeg holdt på å gå på trynet første gang jeg gikk ut døren. Nå må jeg bruke lommelykt når jeg lufter bikkja, og det blir bare for dumt, sier Melberg til TV 2. 

TRIST: – Jeg forstår ikke at de skal ta bort lysene våre når vi bor i et mørkt og trist land, sier Melberg. Foto: Privat

Da han tok kontakt med Sandefjord kommune for å spørre hvorfor lysene var blitt slått av, var svaret at det var gjort for å spare penger, ifølge 49-åringen. 

– Jeg kan forstå at de må spare penger, men jeg forstår ikke at de skal ta bort lysene våre når vi bor i et mørkt og trist land, sier Melberg. 

– Hvis man setter det litt på spissen, kan man si at det blir farligere for barna som er ute i gata og leker, legger han til.

Gjelder stadig flere

Allerede i 2023 sluttet enkelte av gatelysene i Sandefjord kommune å lyse.

Kommunestyret bestemte nemlig at de ikke lenger ville betale for lys ved private veier, noe som anslagsvis ville spare dem 900.000 kroner i året, ifølge Sandefjords Blad. 

Stadig flere kommuner velger nå også å gjøre det samme. Blant annet har kommunene Asker, Bodø, Fredrikstad, Vestvågøy, Sortland, Åndalsnes, Vennesla og Vadsø fattet lignende vedtak i løpet av de siste fem årene. 

TV 2 har spurt både Kommunaldepartementet og Kommunalsektorens organisasjon (KS) om en oversikt over hvilke kommuner som ikke betaler for lys ved private veier. En slik oversikt finnes ikke, svarer de. 

– Mangler veldig mye penger

Det som er sikkert, er at det er mange norske kommuner som er fortvilet over økonomien akkurat nå, forteller seniorrådgiver Håvard Moe i KS-konsulent: 

– Det er jo slik at det mangler veldig mye penger i kommunene nå. Det betyr at de er desperate etter å finne steder å kutte, sier han til TV 2.

Seniorrådgiveren har derimot ikke inntrykk av at det er veldig utbredt at kommuner slutter å betale for gatelys ved private veier, ettersom de ikke er forpliktet til å betale i utgangspunktet.

– Det er nok mer vanlig at de omklassifiserer veiene fra kommunal til privat, og sier at «nå må du betale», forklarer Moe.

STORE UNDERSKUDD: Mange kommuner går i minus. Det betyr at de må frem med sparekniven, forklarer Håvard Moe i KS-Konsulent. Foto: Andreas Winter / KS

En gjennomgang KS gjorde i fjor viser at Kommune-Norge er i den verste økonomiske situasjonen på nesten 40 år. KS har tidligere anslått at kommunene ville ha et underskudd på totalt 15 milliarder i 2024.

Regnskapstallene blir ikke klare før i mars, men Moe tror underskuddet kan bli enda større enn varslet, fordi skatteinntektene har vært lavere enn ventet.

– Selv med de ekstra fem milliardene som regjeringen ga kommunesektoren i begynnelsen av november i fjor, blir det sannsynligvis et av tidenes største minus i kommunesektoren i 2024, sier seniorrådgiveren. 

– Og det er ingenting som tyder på at det vil bedre seg, med mindre regjeringen bevilger mye mer penger i årene som kommer, legger han til. 

Harde prioriteringer

Etter å ha blitt spurt om hvorfor Sandefjord kommune har sluttet å betale for enkelte gatelys, svarer ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) at det ikke er kommunens oppgave å betale for lys ved private veier. 

– Det er mange som allerede betaler for dette selv, og som har gjort det i mange år, så noe annet vil være forskjellsbehandling, sier han til TV 2. 

Ordføreren viser også til at mange kommuner går med underskudd, og at det derfor må gjøres harde prioriteringer. 

– Det er ikke snakk om så mye penger for hver gate, men det er mange gater i Sandefjord. Og det er noe annet å kutte et gatelys fremfor å kutte en lærer eller en sykepleier, sier Gleditsch.

SANDEFJORD-ORDFØRER: Bjørn Ole Gleditsch (H) mener Sandefjord kommune må gjøre tøffe prioriteringer fremover. Foto: Cecilie Feen / Sandefjord Høyre

I tillegg har de fleste beboerne i de private gatene fått tilbud om å overta strømregningen for gatelysene mot at de fremdeles holdes i drift, forklarer ordføreren.

Daniel Melberg mener på sin side at det er urimelig å flytte regningen over på innbyggerne: 

– Det er allerede strømkrise i Norge hvor folk sliter med regningene. At man i tillegg skal legge gatelysene over på befolkningen er helt ufattelig, sier han.

– Kjenner de lokale forholdene

TV 2 har også spurt den ferske kommunal- og distriktsministeren Kjersti Stenseng (Ap) om hva hun synes om at stadig flere kommuner velger å slutte å betale for gatelys ved private veier. 

I en epost til TV 2 skriver hun at det er opp til kommunene selv å prioritere hvordan de skal bruke mesteparten av midlene de har: 

– Det er kommunene som kjenner de lokale forholdene best og som er best i stand til å vurdere hvordan de skal bruke pengene sine og innrette tjenestetilbudet, skriver hun. 

FERSK STATSRÅD: Kjersti Stenseng (Ap) overtok som kommunal- og distriktsminister i forrige uke Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Stenseng erkjenner at det er krevende å drive norske kommuner for tiden med tanke på økonomien, men viser samtidig til at regjeringen har valgt å gi ekstra 5 milliarder kroner til kommunene. 

– Kommuner i både by og land skal ha god økonomi, slik at de kan fortsette å gi innbyggerne sine gode barnehager, skoler og en verdig eldreomsorg. Regjeringen vil derfor fortsette å prioritere kommunene i årene framover, skriver hun.