Lengst går SVs Kari Elisabeth Kaski. Stortingsrepresentanten fra Oslo sier at hun ble sjokkert da hun leste om planene hos NRK torsdag.
Men byrådets velsignelse vil Stor-Oslo Eiendom bygge 1.000 boliger langs Østre Aker vei.
Fire av ti leiligheter kan være ned mot 30 kvadratmeter.
– Jeg mener at det viser at byrådet har mista vettet fullstendig. Dette er et område som allerede har levekårsutfordringer. Det er små leiligheter, for mye trangboddhet. Vi er ikke interessert i enda mer, sier Kaski.
SVs stortingstopp bor selv på Veitvet, rett i nabolaget til byggeprosjektet Linderudløkka.
– Vi har alle gledet oss til utbyggingen på Linderud. Nå blir det et mareritt, sier hun.
Oslo-politiet kritisk
Også Oslo politidistrikt advarer mot trangboddhet, dårlige boforhold og høy gjennomtrekk i en kritisk høringsuttalelse.
Byutviklingsbyråd James Stove Lorentzen (H) sa torsdag at han ikke er enig i kritikken.
Fredag sier han at Kari Elisabeth Kaski tar for hardt i.
– Dette blir et godt boligområde med både små og store leiligheter – og fine uteområder, sier han.
Her er fordelingen som byrådet anbefaler bystyret å gå inn for:
- Inntil 40 prosent av leilighetene kan være fra 30 til 50 kvadratmeter.
- Minst 30 prosent av leilighetene skal være over 80 kvadratmeter.
– Problemet er de små leilighetene i et område som allerede har for mange av dem, sier Kaski.
– Men er det ikke poeng å bygge leiligheter som folk faktisk har råd til?
– Helt klart. Derfor trenger vi en mer rettferdig boligpolitikk. Det må bli lettere å komme inn i boligmarkedet, og ikke minst ha råd til en leilighet med plass til å leve et liv i og ikke bare sove i, sier hun.
– Behov for små leiligheter
James Stove Lorentzen kjøper heller ikke argumentet om at det er så mange små leiligheter i området.
Han viser til tall fra Oslo kommunes statistikkbank. De viser at det er flest 3-roms leiligheter i de to delbydelene Linderud og Veitvet.
Begge steder er det flere 4-roms enn 2-roms leiligheter.
Byutviklingsbyråden fastholder at det er stort behov for mindre leiligheter som unge mennesker har råd til å kjøpe.
Har sier at det ikke er størrelsen på leiligheten i seg selv som definerer trangboddhet, men hvor mange mennesker som bor der.
– Hvis en nyutdannet sykepleier kjøper en leilighet på 30 kvadratmeter og bor der alene, er ikke den personen trangbodd, sier han.
– Dårlig eksempel
Det syns Rødts Sofia Rana er et dårlig argument. Hun er partiets talsperson innen bolig og byutvikling i Oslo.
– At det kommer til å bo enslige sykepleiere i alle de små leilighetene er ikke realiteten. Det kommer til å være familier som flytter inn der også. Enslige mødre mer barn, for eksempel, fordi det er det eneste de har råd til.
Hun deler politiets bekymring for konsekvensene av trangboddhet.
– Barn og tenåringer i disse familiene kommer til å oppholde seg ute. Er det ikke fritidstilbud i områdene heller, legger man opp til et problem, sier Sofia Rana.
Bjerke bydel positiv
Bydelspolitikerne er ikke like negative. Bydelsutvalget i bydel Bjerke støtter forslaget om flere små leiligheter.
De forutsetter at det lages gode nok fellesarealer og at boligene blir organisert som borettslag, ikke sameier.
Hensikten er å skape mer stabile bomiljøer.
Også James Stove Lorentzen anbefaler Stor-Oslo Eiendom å etablere borettslag for å hindre spekulasjon.
– Da må man bo i leiligheten. Med sameier kan man i teorien se for seg en veldig stor ansamling av utleieleiligheter. Det i seg selv er ikke negativt, men i enkelte deler av Oslo kan det være det, sier han.
Ja til borettslag
Administrerende direktør Mathis Grimstad i Stor-Oslo Eiendom sier at de vil legge til rette for borettslag i størst mulig grad.
– Det er et stort prosjekt med flere byggetrinn og flere kvartaler, så vi tror kanskje det kan være en kombinasjon, sier han.
Oslo kommune har for øvrig ikke mulighet til å bestemme hvordan boliger skal være organisert, men kan komme med råd.
Publisert 23.08.2024, kl. 15.08 Oppdatert 23.08.2024, kl. 15.48