Skrøt av at studenter skal få 1,3 milliarder – satt av null kroner

– 25.000 kroner hvert eneste år hvis du har gjeld fra videregående eller høyere utdanning, nettopp fordi vi ønsker å utvikle hele Norge, sa Trygve Slagsvold Vedum til NRK i september.

189 distriktskommuner kunne med det feire at de snart kan reklamere med:

«Flytt til oss – få slettet studiegjeld.»

Prislapp?

Omtrent 1,3 milliarder kroner.

Hvor mye ble satt av i statsbudsjettet til satsingen?

0 kroner.

– Kreativ talltriksing. Det er å føre velgerne bak lyset, sier Margret Hagerup (H) til NRK.

Tror folk kan bli skuffet

Det var 18. september at finansminister Trygve Slagsvold Vedum inviterte til pølsefest på Stranda.

Store nyheter skulle nemlig lanseres.

Faktisk så store at også statsminister Jonas Gahr Støre måtte ta seg en pølse.

– Disse kommunene får stadig færre yngre, de flytter fra kommunene. Dette vil være en hjelpende hånd som gjør det litt mer økonomisk greit å bosette seg i distriktet, sa statsministeren om sletting av studiegjeld i 212 kommuner.

I statsbudsjettet for 2025 er det imidlertid ikke satt av penger til å slette et eneste øre med studiegjeld.

Det er kun satt av 13 millioner kroner, men det skal gå til systemutvikling i forbindelse med prosjektet.

Forskningsminister Oddmund Hoel (Sp) mener regjeringen har vært krystallklare på at tiltaket ikke skal tre i kraft før 1. januar 2026, og at dette på ingen måte handler om å lure folk.

– Vi har laget en ordning som på statsbudsjettet kommer til å koste 1.3 milliarder, når vi fortsetter å styre etter neste valg.

Usikre på effekten

Men hvis regjeringen ikke får fortsette, hva skjer da?

– Da må man spørre de som eventuelt skulle overtatt regjeringsmakten, svarer Hoel.

Greit, la oss gjøre det.

Høyres Margret Hagerup tror mange har tenkt at dette skulle gjelde uansett, gitt retorikken til regjeringen.

Lederen i Unge Høyre, Ola Svenneby, kalte prosjektet for «regelrett galskap».

Hagerup i moderpartiet er ikke like tydelig, men ei heller hun virker å ha klokkertro på at sletting av studiegjeld er det beste som kan skje distriktet.

– Det er ikke noe vi har prioritert i våre budsjetter så langt og vi er skeptiske til effekten av dette.

Så hvordan kan man vite om dette egentlig blir noe av?

NRK spør Oddmund Hoel (Sp).

– Det er opp til velgerne ved neste stortingsvalg om dette blir noe av eller ikke.

Tror folk kan bli skuffet

Ved Nord Universitet i Bodø er studentene en smule forvirret.

– Det kan være folk flytter og gjør tiltak før man vet om det blir gjennomført, sier Henrik Gaundal som studerer eiendomsmegling.

Han fortsetter:

– Jeg synes litt synd på de som eventuelt flytter til en distriktskommune, også blir det aldri gjennomført.

Sykepleierstudent Julian Hillestad Haga tror tiltaket, om det blir innført, ville vært fristende for mange.

– Man vet ikke helt hvor veien går videre mens man studerer. Det kan dukke opp muligheter som kan være positivt for meg, og det er fristende å ikke ha så mye i studielån.

Finnmark og deler av Troms har allerede et lignende tiltak på plass. Andre kommuner har innført det av egen vilje, som Vestvågøy i Lofoten.

Det fikk Hanne Sørgård Lid fra Voss til å flytte dit.

– Er folk litt som meg så vil det lokke folk til distriktet, absolutt. Jeg tror også blir om de først flytter ut. Man forelsker seg i plassen, naturen og folka, sier hun til NRK.

– Hva tenker du om at det ikke er sikkert at lovnaden blir en realitet?

– Jeg håper at det skjer. Noen forventer det kanskje, og flytter på grunn av det. Også skjer det plutselig ikke, sier hun og legger til:

– Jeg tror folk kan bli skuffet.