Nå har bruken av «omvendt voldsalarm» (OVA) skutt i været.
- Bruken av «omvendt voldsalarm» (OVA) har økt betydelig etter lovendringen som kom ifjor.
- Nye regler gir politiet mulighet til å pålegge OVA uten domstolsgodkjenning.
- Rahavy-saken avslørte store systemsvikt, noe som førte til økt bevissthet rundt vold i nære relasjoner.
- I dag bærer 20 personer fotlenke med OVA i Oslo.
– Det blir unaturlig å snakke om omvendt voldsalarm uten å nevne den tragiske hendelsen, starter politimester Ida Melbo Øystese og fortsetter:
– Rahavy-saken viste at vi ikke hadde gode nok systemer for å beskytte kvinner i byen vår. Det ble en vekker, både for oss, og for samfunnet.
Rahavy hadde bedt Oslo-politiet om hjelp mot en stalkernoe hun ikke fikk. Gjerningsmannen hadde på dette tidspunktet brutt besøksforbudet mot Rahavy en rekke ganger.
– i form av en omvendt voldsalarm –– Saken avslørte en bred systemsvikt og en rekke svakheter, både hos politiet og i domstolen. Det var også manglende lovgivning, og ikke minst manglende kunnskap om stalking som fenomen, sier Øystese.
Drapet førte til en større bevissthet i samfunnet knyttet til vold i nære relasjoner og stalking.
– Vi har merket at både vi og andre aktører – som skoler, helsesektor og familie – har hatt behov for økt bevissthet. Mange gjenkjenner ikke tegnene, særlig i begynnelsen, eller vil ikke kalle det for vold i nære relasjoner.
Ny lov – økt bruk
Lovendringen i april i fjor ga politiet rett til å ilegge omvendt voldsalarm (OVA) uten forhåndsgodkjenning fra domstolen.
Nå har bruken skutt i været.
I Oslo ble det på 10 år avsagt 13 rettskraftige dommer med OVA.
Så, med den nye hjemmelen som kom i april 2024, fattet påtalemyndigheten 37 vedtak på under ni måneder.
I Oslo er det i dag 20 trusselutøvere som går med OVA – og må holde seg vekk fra hovedstaden.
– Jeg er veldig glad for at man har fått til dette. Jeg håper at Rahavys bortgang ikke var forgjeves. Dette kan redde kvinner som kommer etter henne, sier Kamzy Gunaratnam (Ap).
Hun mener OVA har blitt et effektivt verktøy i kampen mot vold i nære relasjoner og stalking.
– Dette virker og jeg oppfordrer utsatte kvinner til å gå til politiet.
Byrden flyttes
En av de viktigste endringene ved loven, er at byrden nå legges på gjerningspersonen, ikke offeret.
– Kvinner og barn har altfor lenge måtte bære byrden. På toppen av å være voldsutsatt, så har de levd i frykt. Med dette systemet, så er det gjerningspersonene som må tilpasse seg, sier Øystese.
Hun erkjenner også at det tidligere var altfor enkelt å bryte et besøksforbud uten konsekvenser, noe som skapte stor utrygghet for de fornærmede.
Tidligere fikk den trusselutsatte utlevert en voldsalarm, men da hadde man ikke kontroll på trusselutøveren.
– Med OVA så lager vi en geografisk sone som trusselutøveren må holde seg unna. Krysser fotlenken denne grensen, går alarmen øyeblikkelig hos oss, sier Øystese.
Politimesteren forteller at flere europeiske storbyer nå viser interesse for den norske modellen.
– Dette handler ikke om å skryte av «hvor flinke vi er», men om å vise at samfunnet faktisk kan lære når alvorlige hendelser skjer. Det skjer fortsatt altfor mange drap i nære relasjoner, men nå har vi i det minste et verktøy som gir resultater, avslutter politimesteren.