Ragnhild (33): – Vi var enige om at vi hadde tatt abort

– Det er redselen for at det du elsker høyest i verden skal være sykt, ha det vondt og at det skal få et vanskelig liv.

Det sier makeup- og livsstilsprofil Ragnhild Margrethe Andersen Grødal (33) til TV 2 på spørsmål om hvorfor hun har valgt å ta NIPT-test ikke bare én, men to ganger. 

– Jeg ville ha mest mulig informasjon om barnet i magen, for det gir en betryggelse. 

TO UNDER TO: Ragnhild og ektemannen fikk sitt første barn sammen i 2023. Nå venter paret en baby til. Foto: @ragnhild.margrethe

En non-invasive prenatal test (NIPT) er en blodprøve som tas av mor der DNA-analyse med høy sikkerhet kan identifisere kromosomavvik hos fosteret, og tas fortrinnsvis mellom uke 11 og uke 14. 

I dag tilbys denne testen gratis fra det offentlige til gravide kvinner fra de er 35 år.

Kan gi falsk positiv

Vasilis Sitras, leder for fostermedisinsk avdeling ved kvinneklinikken på Oslo universitetssykehus, forklarer at alle gravide skal ha fått tilbud om tidlig ultralyd siden mai 2020.

De over 35 år får også tilbud om NIPT.

– Fra og med i sommer får de under 35 år samme tilbud, men de må betale, sier Sitras, som forteller at en test kan koste opp mot 10.000 kroner.

Han understreker at det er viktig å ta et informert valg før man tar en NIPT. 

PRESISERER: Vasilis Sitras presiserer at det er viktig å ta et informert valg før man velger å ta en NIPT-test. Foto: Camilla Blok / God morgen Norge

– Det viktigste å vite er at NIPT-test er en screeningtest, den gir sannsynlighet og ikke sikkerhet. Selv om testen viser høy sannsynlighet, så betyr ikke det at barnet for eksempel har Downs syndrom. NIPT-testen kan være opp til 20 prosent falsk positiv, sier han og presiserer:

 –  For å få et sikkert svar må man stikke i mors mage, ta celler og finne ut av det. En såkalt fostervannsprøve. Det kan ta to uker før man får svar på fostervannsprøve, og det kan føre til unødvendig stress og angst, hvis det viser seg at NIPT var feil.

Etikken blir ofte trukket frem i diskusjoner rundt fosterdiagnostikk og muligheten til å ta tester som viser avvik, og hvordan det vil påvirke mangfoldet i samfunnet. 

– Det er et veldig vanskelig spørsmål som samfunnet må ta stilling til. Vi fagfolk kan ikke bestemme dette. Vi kan bare informere våre pasienter om hvilke muligheter som finnes, forklarer Sitras.

Forbrukerrådet advarer: Norsk DNA sendes til Kina

Han sier at man vet at barn med Downs syndrom nesten ikke finnes lenger i Danmark.

– Det er samfunnet som må bestemme om vi vil støtte de gravide som får barn med Downs syndrom – både under valget om å beholde det og når barnet kommer. 

Tall fra FHI viser at svangerskap med kromosomavvik som ble avsluttet etter 12. uke økte fra 61 prosent i 2021 til 77 prosent i 2022.  Det er til tross for at andel gravide, der fosteret får påvist kromosomavvik, fortsetter å øke som følger at gjennomsnittsalderen hos gravide stiger.

Ville elsket barnet uansett

Grødal, som i dag venter barn nummer to, forteller at hun og partneren hadde flere samtaler rundt hva de ville valgt dersom testen viste avvik. 

 – Hvis vi hadde fått beskjed om at fosteret i magen hadde en høy sjanse for å være alvorlig sykt, var vi enige om at vi hadde tatt abort.

Hun forklarer at det ikke handler om at hun ikke ville elsket det barnet hvis det var sykt. Hun ønsker å unngå å oppleve det å se et barn som kanskje ikke overlever eller dør i magen.

– Uansett hva slags tilstand eller form barnet kommer ut med, så hadde jeg elsket det like høyt.

For noen uker siden kom resultatene. Ettersom Ragnhild tok testen i Sverige, fikk hun også vite kjønnet tidlig. Slik det ser ut nå, venter paret en liten jente uten tegn til trisomi.

MED PÅ FØDSELEN: Grødal delte mye av svangerskapet på Snapchat. Foto: Privat

Grødal deler mye av sitt liv på Snapchat, og lar gladelig følgerne sine ta del i store deler av graviditetene, både før og etter fødsel. Derfor har hun også valgt å være åpen om NIPT-testen.

Tilbakemeldingene er stort sett positive. Likevel påpeker 33-åringen at hun ikke ønsker å bidra til et økt press hos gravide kvinner, og at alle må bestemme selv hva de velger.

– Det er et veldig støttende fellesskap. Kvinner som vil hverandre godt. Jeg tror at de fleste er for at kvinner skal få bestemme over sin egen kropp. Det med abort er betent, men jeg er veldig klar på hvilken side jeg står i den saken. Man må bestemme selv og respektere hverandres valg.