Russere gransker nøye de detaljerte bildene på utstillingen, som trolig kan si mye om hvordan Nord-Korea og Russland planlegger å samarbeide i mange år fremover.
– De forsøker å forbedre inntrykket av Nord-Korea hos russiske intellektuelle, som har vært skeptiske til dem, forklarer Korea-ekspert og professor Vladimir Tikhonov ved UiO.
– Nord-Korea er svært autoritært, selv i russisk målestokk, utdyper han.

Han har venner i Moskva som har besøkt utstillingen. De skryter av bildene de har sett:
– De kan ikke snakke åpent. De kan ikke kritisere utstillingen på telefon eller i sosiale medier. Så sier de ikke noe positivt om krigsbildene, og de legger mest vekt på teknikken malerne har demonstrert, sier Tikhonov.
– Det dristigste du kan gjøre er å ikke lovprise krigen. Det er faktisk dristig i seg selv.
Kritikerens dom
– Dette er veldig tydelig propaganda. En idealisering av krigsinnsatsen, som ikke har gått bra for russerne eller nordkoreanerne, sier kunstkritiker Andreas Breivik, og viser til de høye dødstallene blant landenes styrker.
Hvorfor skal nordkoreanerne til Russland for å dø? Breivik mener noe av svaret kan finnes i maleriene nordkoreanske kunstnere har sendt til Moskva.
Det er ikke mye abstrakt å spore i de figurative motivene:
- Barna smiler og danser, mens de voksne jubler i gatene.
- Soldaten faller heroisk om i det han blir skutt.
- Militærparaden tas imot av ekstatiske folkemengder.
- Et jagerfly skyter sine missiler mot en øy i havgapet.

Kritikeren er samtidig tydelig på at nivået er høyt.
– Bildene er veldig forførende. Det ser ut som om de er flinke til å male, og dyktige håndverkere de som står bak, sier Breivik.
I det autoritære og lukkede landet blir talentene plukket ut allerede fra barneskolen. De blir sendt til hovedstaden Pyongyang, med håp om et bedre liv.
Sammenlignes med «Blücher»
Kunstkritikeren beskrive kunsten i brede penselstrøk med sine ord om det han ser på bildene russiske fotojournalister har levert fra utstillingen i Moskva:
– Jeg synes jo de har en kraft. De klarer å fremstille krig som noe veldig meningsfullt. Å ofre livet sitt for en større sak. For nasjonen. For fedrelandet, sier han.
Å krige blir noe heroisk, forteller han. Så trekker han linjer til kultur her hjemme, og synes han ser inspirasjon fra Hollywood – og fra et kjent maleri som viser Den franske revolusjonen:

SER DU HVA DET LIGNER PÅ? «Republikkens flagg på høyden» av Kim Ill-kwang vekker assosiasjoner hos Andreas Breivik. Klikk deg videre i galleriet for å se hvilket bilde det minner ham om. Foto: Alexander Nemenov / AFP / NTB

FRIHETSBILDE: «Friheten fører folket» (1830) av Eugène Delacroixe. Foto: Wikimedia Commons
I kunsten er man kritisk til krig, autoritet og militæret her i Vesten, sier Breivik. Men i populærkulturen ser slikt mer forlokkende ut – og ikke bare i Hollywood-filmer fra USA:
– I norsk film er det også et utall av krigsfilmer. «Blücher», «Kongens nei», «Max Manus». De er i veldig stor grad finansiert av statlige penger, og er glorifiserende de også, mener Breivik.
– Store følelser
Han viser også til det norske Forsvarets reklamekampanje, hvor slagordet er «For alt vi har – og alt vi er».

– Der er det også masse patos. Forbrødring og kameratskap. Å stå opp mot en fiende og kjempe. Dette er store følelser, som er forlokkende. Vi vil være del av noe større, sier Breivik om følelsen slikt vekker.
Men helt likt er det likevel ikke.
– I Norge er vi litt mer kritisk til disse forestillingene. Så heller ikke reklamefilmen til Forsvaret er så plump som denne utstillingen, mener han.
Vladimir Tikhonov ved UiO påpeker også at norske filmer gjerne er mest opptatt av motstandskrig mot tyske nazister – og ikke for eksempel USAs invasjon av Irak.
– Etter andre verdenskrig i Vesten ser man i Vesten på krig som ondt i seg selv, sier han.

– I russisk eller nordkoreansk verdenssyn, er krigen den stunden du kan vise hvem du er. Det er der din patriotisme kan blomstre. en viktig og nødvendig prøvelse. Ikke nødvendigvis noe samfunnet må distansere seg fra.
Propagandaen skal tegne et bilde av en alternativ verden nordkoreanerne – og nå også enkelte russere på utstilling – kan tro på.

Propagandamaler til TV 2: – Det var da jeg forsto hvem de egentlig var
– I nordkoreansk propaganda er det også sagt veldig mye om soldatene i Kursk, som heller drepte seg selv enn å bli fanget av ukrainerne. «Heroisk selvmord» blir hedret i propaganda, forteller Tikhonov.
Ikke lenger skjult
Det skal ikke lenger være hemmelig, det nære forholdet mellom Vladimir Putin og Nord-Koreas leder Kim Jong-un. Eller, de to landene står i alle fall hverandre nærmere enn på lenge.
Kunstkritiker Breivik peker på malerier av russiske og nordkoreanske soldater som veiver flagg sammen. Tikhonov er enig.

– Med å vise soldatene, viser Nord-Korea en åpenhet. De skjuler ikke at de deltok i krigen, sier professor Tikhonov.
Bildene skaper forbrødring mellom folkene. Timingen er ikke tilfeldig.
– Det ser ut som at begge sider tenker på denne alliansen som en langvarig løsning. For Nord-Korea er Russland noen som kan balansere landets avhengighet av Kina.

Å bli maler på dette nivået i Nord-Korea, krever et talent allerede fra barneskolealder – og at Staten bestemmer at du skal satses på.
– Talentene sendes til lære i Pyongyang. Jobber de hardt nok, og får tatt eksamen, kan de få prestisjefull jobb og et ganske godt liv. Det er et system som gir stor premie, sier Tikhonov.
Han sier teknikken deres er svært god, og kombinerer østeuropeisk fotorealisme med østasiatisk kunstnerisk arv.
– Nordkoreansk kunst viser ikke virkeligheten slik den er, men slik de mener den bør være- Det står nærmere den religiøse kunsten, som viser verden i sin ideelle form, sier professoren.
Tror norske samlere kan være interessert
Professor Tikhonov legger ikke skjul på at han kunne tenkt seg en utstilling av nordkoreansk kunst i Norge også.
– Det er mye vi kan forstå om folk fra et ekstremt lukket samfunn ved å se på kunsten deres, sier han.

Han er ikke så overbevist om at norske kunstsamlere vil tenne på krigsmotivene. Men landskapsbildene mener han kan selges til høye priser til samlere også i Norge, på grunn av det høye tekniske nivået.
Og på grunn av hvor sjeldne slike nordkoreanske bilder er.