Putins krig: Prioriterer seire i Ukraina foran Kursk

Det finnes selvsagt russiske soldater på bakken i Kursk også. Men de er langt fra mange nok eller godt nok trente til å kunne drive ukrainske styrker tilbake over grensa i sør.

Russiske medier rapporterer om enkelthendelser der deres styrker har klart å hindre ukrainsk framrykking. For øvrig får hjelpeoperasjoner til støtte for evakuert sivilbefolkning stor oppmerksomhet.

Torsdag opplyste fylkets fungerende guvernør at det bygges mobile tilfluktsrom i tre større byer.

Budskapet er klart. Den russiske lokalbefolkningen i Kursk må forberede seg på at ukrainske soldater blir værende en stund.

Situasjonen rundt Kursk og Putins politiske linje kan oppsummeres i fem punkter.

Putin bagatelliserer alvoret

Som så ofte under kriser, har Putin sagt påfallende lite. Han unngår ordet «invasjon» om de ukrainske soldatenes innmarsj 6. august. Han bruker fortsatt ikke ordet «krig».

I stedet beskriver at Ukrainas okkupasjon av deler av Kursk fylke som en terroraksjon. I Putins språkdrakt er Russlands svar derfor en «antiterroroperasjon».

Torsdag hadde presidenten en videokonferanse med russiske politikere og guvernørene i de tre grensefylkene Kursk, Belgorod og Brjansk. Da ga han andre skylda for manglende forsvar av russisk territorium.

Problemene i Kursk er «sikkerhetsstyrkenes ansvar», sa presidenten.

Ifølge Ukrainias president kontrollerer deres soldater nå 1250 kvadratkilometer og 92 tettsteder på russisk side av grensen.

Fronten går langt unna provinshovedstaden, som også heter Kursk. Men i stedet for å dra dit, har president Putin besøkt Aserbajdsjan og Tsjetsjenia denne uka.

Presidenten vil vise at han bryr seg om sivile

Putin har likevel vist omtanke.

I videokonferansen med grensefylkene var han opptatt av å høre om situasjonen for evakuert sivilbefolkning.

Guvernøren i Kursk, Aleksej Smirnov, kunne fortelle at 133.900 sivile fra åtte distrikter er evakuert.

Han foreslo å mer enn doble kontantstøtten, til 25.000 rubler per person. Det er i underkant av 3000 kroner.

–Helt enig, sa Putin og la til at de også må få sikkerhet for eiendommene de har forlatt.

En stor del av videokonferansen ble vist på statlige TV-kanaler. Russisk fjernsyn har hatt bred dekning av hvordan sivile blir hjulpet.

I går kom også meldingen om at det skal bygges mobile tilfluktsrom av betong, blant annet i provinshovedstaden.

Men ukrainske styrker er ikke i nærheten av Kursk by, og det er lite trolig at de vil forsøke å ta en by med nær en halv million innbyggere.

Utspillet framstår derfor mest som et tiltak for å berolige en sjokkert befolkning.

Ukraina-fronten viktigst

Russlands ledelse har bestemt seg for ikke å flytte større styrker fra frontavsnittene i Donbas til Kursk fylke.

Det skriver nettstedet Bloomberg med utgangspunkt i kilder «nær Kreml».

Russiske styrker har i løpet av sommeren nærmet seg den strategisk viktige byen Pokrovsk vest i Donetsk fylke. Russisk TV har omfattende dekning av offensiven. Det blir framstilt som om det er uunngåelig at Ukraina taper kampen om byen.

De statlige TV-kanalene har daglig bred dekning fra slagmarken i Ukraina. Rapportene fra slagmarken i Kursk er til sammenligning svært beskjedne.

Russerne må bare akseptere at det inntil videre er viktigere for Kreml å vinne slag i Ukraina enn å drive ukrainerne ut av Kursk. Etter to og et halvt år med storskala krig har ikke Putins soldater kontroll over noen av de fire fylkene som er skrevet inn i grunnloven som en del av Russland.

Forsvarsminister Andrej Belousov opplyste riktignok tidligere denne uka at det skal dannes nye enheter oppkalt etter grensefylkene Kursk, Belgorod og Brjansk. Men det er verken klart hvor soldatene skal tas fra eller hvor store styrkene blir.

De første dagene etter den ukrainske invasjonen ble det satt inn russiske vernepliktige i forsvaret. Flere hundre ble tatt som krigsfanger og ført til ukrainske fengsler.

The Washington Post var blant dem som fikk møte fangene. Putin lovet i mars 2022 at vernepliktige ikke skulle settes inn i kamp.

Løftet ble brutt, og familiene til de vernepliktige begynte å samle underskrifter med krav om utveksling av krigsfanger.

Protester dysses ned

–Ingen vil dø som ikke er forutbestemt til å dø. Men om du dør for å forsvare Russland og din Gud, da kommer du til himmelen. Det svarte kommandant Apty Alaudinov fra Akhmat-bataljonen med tsjetsjenske spesialsoldater.

Putin har ikke kommentert underskriftskampanjen eller de vernepliktige krigsfangene.

Den Nederland-baserte nettavisa The Moscow Times har besøkt de ukrainsk-kontrollerte områdene i Kursk.

Folk der føler seg glemt av ledelsen i Kreml. Mange sier at de ikke forstår at russisk etterretning ikke fanget opp de ukrainske planene.

Men også blant vanligvis svært regimelojale russere kommer det nå direkte og indirekte kritikk.

–Hvis det kommer flere slike tabber, kan vi tape krigen, advarte filmregissør Karen Sjakhnazarov under et talkshow på TV-kanalen Rossija 1.

En annen regimetro kommentator, Maksim Jusin, sa i et talkshow på kanalen NTV at okkupasjonen og påfølgende evakuering kan føre til at områdene «vil måtte ofres».

Elitenes tillit svekkes

Det er ingen stor offentlig debatt om det som skjer i Kursk. Men nok en gang har president Putin virket uforberedt og fraværende i forbindelse med en større krise.

Mange russere langt unna fronten bryr seg nok ikke veldig om akkurat det.

Men russiske eliter følger med. Oligarkene og de veldig rike russerne har allerede mistet mye av den posisjonen de en gang hadde.

Men folk tilknyttet etterretning, sikkerhetspoliti og forsvar vet at Putin har det med å gi andre skylda og ofre dem uten å blunke. Med alt det innebærer av maktkamper før og etter.

Det vil skje igjen. Men sjefen er ikke avhengig av stor tillit, så lenge han kan fortsette å spille på frykten for å bli den neste som ofres.