PST advarer om sabotasje­forsøk mot bedrifter som handler med Ukraina

Endringer i eksportregelverket gjør at flere norske bedrifter nå får mulighet til å eksportere produkter til Ukraina.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og politiet advarer om at det kan føre til flere forsøk på sabotasje og hærverk fra utenlandske, kriminelle nettverk.

– Vi bør i økende grad være oppmerksomme på at også norsk næringsliv kan bli utsatt for sabotasje, sier PST-sjef Beate Gangås til NRK.

Sikkerhetstjenesten har sett et klart mønster i andre europeiske land, der virksomheter som leverer produkter og tjenester til Ukraina er særlig utsatt for russisk sabotasje.

– Russland vil forsøke å ramme dem som på ulike måter støtter Ukraina. Dette gir deler av næringslivet nye utfordringer og en ny trusselsituasjon å forholde seg til. Terskelen for å gå i dialog med politiet og PST må være lav, sier hun.

Har tent på varelagre og gjennomført sabotasjeaksjoner

Gangås poengterer at Russland prøver å ramme disse virksomhetene på en måte som er veldig synlig, for eksempel ved at de tenner på varelagre eller utfører sabotasjeaksjoner mot infrastruktur og transporten av varene.

Den berørte eksporten gjelder både til sivil og militær bruk.

– De vil jo selvfølgelig gjerne ramme det som bidrar til at Ukraina opprettholder sin militære kapasitet, men de vil også gjerne ramme for eksempel sivil teknologi som kan brukes til ulike ting – også militære formål, sier Gangås.

PST ber bedriftene være oppmerksomme på hvilken verdi det de selger, faktisk har. De oppfordrer bedrifter til å være opptatt av egen sikkerhet, og å ta forholdsregler for å sikre virksomheten og verdier.

På spørsmål om norske bedrifter som handler med Ukraina er naive, svarer Gangås tydelig nei.

– Men jeg tror det er min plikt og min oppgave å være åpen på hva det er som treffer næringsliv i andre land, og som også helt klart kan treffe oss. Her er det snakk om statlige aktører som gjerne vil operere fordekt og bruke andre aktører for å gjennomføre enten sabotasjeaksjoner eller forstyrrende aktivitet av annen kategori, sier Gangås.

Konsernsjef i Itera og styremedlem i Norsk-ukrainsk handelskammer, Arne Mjøs, tror at dersom Russland skulle vært ute etter å sabotere eksport fra Norge, så ville de gjort det for lenge siden.

Han er tydelig på at de likevel tar advarselen på alvor.

– Jeg tenker at alle sånne råd skal vi ta på fullt alvor, sier Mjøs.

– Jeg syns det er litt søkt, men hvis PST sier at vi skal ha garden oppe, så gjør vi det, legger han til.

Ønsker å danne seg et bilde – ber virksomhetene si ifra

I andre land har politiet sett at en statlig aktør gir oppdrag til kriminelle organisasjoner.

– Det er noe som er nytt. Vi har ikke sett det her i Norge, meg bekjent, ennå. Men det fordrer enda tettere samarbeid mellom det ordinære politiet og landets sikkerhetsmyndighet, PST, i tiden som kommer.

Det sier politidirektør Benedicte Bjørnland til NRK.

Hun presiserer at det aldri vil være mulig å sikre seg fullt og helt:

– Men det handler først og fremst om god fenomenforståelse. Ha gode trusselvurderinger. Kjenne aktørkartet, sier Bjørnland.

– Hva slags informasjon er det dere vil ha fra bedriftene?

– Har man vært utsatt for det man tenker kanskje kan være et regulært skadeverk, så er det en politisak. Så kan det vise seg – når man starter etterforskningen – at dette handler om en sabotasjehandling, og hvor ansvaret til PST trer inn.

Slike situasjoner vil være et lovbrudd, uansett hvem som står bak, poengterer Bjørnland. Derfor bør man alltid melde fra til politiet.

I tillegg vil det være med på å danne et bilde av hva man står overfor.

– Det er ikke alltid vi oppklarer det, eller at vi kommer til bunns i det. Men det er viktig med tanke på å danne et godt bilde av hva man står overfor. Det handler om å lage gode analyser for å kunne redusere sårbarhet for de som sitter på verdiene.