1 month ago
30
– Det er på tide å gjøre noe kraftfullt fra europeisk side, sier professor Janne Haaland Matlary.
Den årlige sikkerhetskonferansen i München (MSC) er fortsatt i full sving. Konferansen regnes som verdens ledende forum innen forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Møtet skjer kort tid etter at Donald Trump og Vladimir Putin denne uken ble enige om å innlede forhandlinger om krigen i Ukraina.
Lørdag uttalte også USAs Ukraina-utsending, Keith Kellogg, at Europa ikke får delta i fredssamtalene.
Om Ukraina selv ønsker å være med i forhandlingene er fortsatt uklart.
– Hvis Zelenskyj ikke vil forhandle, så kan han få mer støtte fra Europa og krige videre, sier Matlary.
– Store konsekvenser
Hun er professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo, og forteller at Europa må stille opp mye mer for Ukraina etter at Trump-administrasjonen har kommet på plass i USA.
Slik hun ser det, finnes det tre alternativer for Europa:
Det ene er å ruste opp. Det andre er å støtte Ukraina med en troverdig sikkerhetsgaranti. Og det tredje alternativet er å ikke gjøre noen ting.
– Som dessverre på mange måter kanskje er sannsynlig. Det er det lettvinte, men da vil konsekvensene være veldig store for oss alle etter en stund, sier Matlary.
– Bør øke støtten
Debatten om hvorvidt Norge gir tilstrekkelig støtte til Ukraina har pågått lenge, og har vært gjenstand for gjentatt kritikk.
Blant de mest fremtredende kritikerne er den danske avisen «Politiken», som flere ganger har påpekt at Norge har tjent stort på Ukraina-krigen gjennom høye gasspriser.
Sjefsredaktøren for avisen Christian Jensen, viser til at Danmark ga 27 milliarder danske kroner til Ukraina i fjor. Den norske bevilgningen tilsvarer 17 milliarder danske kroner.
Altså langt mindre.
Samtidig som Norge har tjent 1.270 milliarder kroner ekstra på høye gasspriser bare i 2022 og 2023.
Jensen mener altså at den norske regjeringen må gi mer i støtte til Ukraina.
Og det er det flere av opposisjonspartiene som også mener.
– Det som skjer nå, og den veldig kritiske fasen Ukraina er i, gjør at vi må øke våre bidrag, sier Ine Marie Eriksen Søreide (H), leder av utenriks- og forsvarskomiteen.
Ifølge henne ønsket Høyre i utgangspunktet å støtte Ukraina med 45 milliarder kroner i år, noe Søreide nå mener er helt nødvendig.
– Ukrainerne er i stand til å produsere mye mer våpen og ammunisjon enn det de gjør i dag, men de mangler penger, sier hun og fortsetter:
– Norge må derfor få til et enda bedre samarbeid i Europa om å øke produksjonskapasiteten, og fortsette å gi penger til ukrainsk forsvarsindustri.
– Må stå sammen
Også Venstres Guri Melby mener Europa må styrke eget forsvar og samarbeide bedre.
– Og det handler om at Europa må stå sammen og gi mye mer til Ukraina, slik at de har en sjanse til å vinne denne kampen, også uten USA, sier Melby.
Deres forslag er å øke støtten med i hvert fall 100 milliarder kroner.
– De trenger penger, de trenger våpen. Norge har penger, vi har mulighet til å bidra. Det er viktig at vi nå ikke gir opp, men at vi faktisk handler, fortsetter hun.
Vurder økt støtte
Lørdag ettermiddag møtte Jonas Gahr Støre Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, samt en rekke andre amerikanske representanter i München.
Til pressen sa han at møtet blant annet handlet om hvordan Norge skal fortsette sin støtte til Ukraina i tiden fremover.
Der utelukket han ikke muligheten for å øke bistanden til Ukraina ytterligere.
– Zelenskyj vet kvaliteten og punktligheten på det vi gir. Han vet også at Norge nå gir 35 milliarder kroner i utgangspunktet.
– Og jeg utelukker ikke at vi skal vurdere gjennom året, i tråd med behovene som er, hvordan vi skal bidra videre, sier Støre til TV 2.
Støre er helt tydelig på at Norge skal kjempe for Ukraina.
– Ukraina står i en dramatisk forsvarskamp. Det Zelenskyj skal høre fra Norge og Nato er at vi støtter han fullt ut.
Ikke nok alene
Men professoren tror ikke penger alene er nok.
– Problemet er å omsette penger til våpen, hvis det er det vi skal levere. Det er spørsmål om en militær relativ makt mellom Russland og Ukraina. Både i forhandlinger og i krigshandlinger, sier Matlary.
Hun mener problemet heller ligger i produksjonskapasiteten av våpen internasjonalt.
– Så her må man nok legge om mye mer av europeisk våpenindustri til en krigsproduksjon, altså bygge mer kapasitet.
– Det koster penger, men det hjelper ikke å kaste penger på problemet. Man må også omsette disse til noe som kan brukes, understreker hun.
English (US)