Prislappen er så høy at det ikke er verdt det

Da stopper det brått. Tennene, sier de, er noe du selv må ta ansvar for. Betal selv, spar opp, prioriter annerledes.

Men la oss være ærlige: Å måtte betale flere tusenlapper for å fikse et hull i en tann er ikke noe folk flest bare «prioriterer». Det er realiteten for studenter, unge i deltidsjobber, lavtlønte og folk med regninger som hoper seg opp. Mange velger heller å droppe tannlegen, fordi prislappen er så høy at det ikke er verdt det – helt til det er altfor sent.

Og sånn vil noen politikere faktisk at det skal være. De gjemmer seg bak fine ord som «egenansvar» og «økonomisk bærekraft», men i praksis betyr det at de lar folks tannhelse avhenge av lommeboka. De prioriterer skattekutt og budsjettdisiplin, men overser konsekvensene: At vi sitter igjen med et klassedelt helsevesen, hvor tennene våre er en markør for hvor mye penger vi har.

Det finnes null logikk i at resten av kroppen vår omfattes av det offentlige helsevesenet, men akkurat munnen din er en privat utgift. Det handler ikke om hva vi har råd til som samfunn – Norge har mer enn nok ressurser. Det handler om prioriteringer. Når politikerne velger å holde tannhelse utenfor, så er det nettopp det: et valg.

Gratis tannhelse handler ikke om luksus. Det handler ikke om å «gi noe ekstra» til folk. Det handler om at helse skal være lik for alle – ikke bare for dem som kan betale for seg. Å gjøre tannhelse gratis er ikke radikalt. Det er helt grunnleggende rettferdighet.

Så spørsmålet står igjen: Hvor lenge skal vi godta at politikere smiler til oss i valgkampen, men lar oss betale prisen når vi faktisk trenger hjelp?

Nå er det på tide å gjøre tannhelse gratis for alle. Ikke som veldedighet, men fordi vi har krav på det.