Denne uken barker Christen Sveaas' og Kjell Inge Røkkes selskaper sammen i Oslo tingrett. Bakgrunnen er at Sveaas mener han som mindretallsaksjonær ble forfordelt under restruktureringen av Solstad Offshore i 2023, til fordel for hovedaksjonær Røkke. Erstatningskravet er antydet opp mot fire milliarder kroner.
Under saksforberedelsen har Sveaas selskap, Kistefos, fremsatt en rekke bevisprovokasjoner. En av disse gjelder et lydopptak, som ble gjort da advokatene fra Solstad hadde møte med Røkkes representanter. Sveaas' representanter var ikke til stede.
Tredjepersons lydopptak
Om det ikke hadde vært noen andre på møtet, er begge parter enige om at et lydopptak ville vært underlagt taushetsplikt. Det sentrale er imidlertid at det også deltok en tredjepart på møtet. Dette var Pareto, som hadde fått i oppdrag å tilrettelegge den forestående restruktureringen. Det var Pareto som gjorde opptaket, og det er Pareto som nå påberoper bevisforbudet om advokatkorrespondanse. Pareto mener vernet ikke kan falle bort bare fordi de som finansiell rådgiver deltar i
forhandlingsmøtet, en deltakelsen basert på en forutsetning om hemmelighold også fra deres side.
Sveaas' anførsel fra sin side at Pareto, som verken er part eller advokat i den underliggende saken, ikke kan være dekket noen taushetsplikt, om det ikke er uttrykkelig avtalt. Og at selskapet derfor kan pålegges å utlevere opptaket. Dette var Borgarting lagmannsrett enig i, da saken ble behandlet der i sommer.
Nå har Høyesterett opphevet både lagmannsrettens og tingrettens kjennelse, etter å ha trukket opp en helt ny doktrine for hvordan dette spørsmålet skal løses.
Må vurderes konkret
I kjennelsen skriver Høyesterett at problemstillingen langt på vei blir «et spørsmål om den som har krav på hemmelighold, har formidlet opplysningene på en måte som må likestilles med at vedkommende har oppgitt vernet om fortroligheten, og dermed også har oppgitt taushetsretten».
Hvorvidt Røkkes selskap har oppgitt dette vernet ved å ha Pareto med på møtet, må vurderes konkret, skriver Høyesterett, før den spiller ballen tilbake til tingretten med følgende retningslinje:
«At opplysninger er formidlet til personer i et nært interessefellesskap eller i et samarbeidsforhold med klienten, innebærer ikke uten videre at taushetsretten også må anses oppgitt i relasjon til andre, herunder motparter i en senere rettstvist. Jeg antar at også motparter i kontraktsforhandlinger etter omstendighetene kan utgjøre et interessefellesskap overfor utenforstående som krever bevistilgang til opplysninger fra forhandlingene.
Ved vurderingen av om taushetsretten er i behold, må det, med utgangspunkt i de hensynene som begrunner fortrolighetsvernet, vurderes om det er grunnlag for å skille mellom dem som har fått opplysningene meddelt, og tredjeparter i sin alminnelighet. Sentrale momenter i denne vurderingen er måten opplysningene er brakt videre på, innholdet i dem og hva som er formålet med at opplysningene er delt, herunder om informasjonsutvekslingen var nødvendig for at advokaten kunne utføre sitt oppdrag.»
Skal pågå til jul
I dette ligger også implisitt at opptaket kan tenkes å være delvis underlagt bevisforbud, og Høyesterett understreker at tingretten derfor potensielt kan pålegge Pareto å fremlegge utdrag av opptaket, etter nærmere anvisninger, på samme måte som deler av et dokument kan sladdes.
Hovedforhandlingen starter i Oslo tingrett tirsdag, og skal etter planen pågå helt til 19. desember.
Kjennelsen finner du her.
Rett24 beklager: Da ankeutvalget fremmet denne saken i august, skrev Rett24 at det var «i hvert fall rent statistisk heller tvilsomt» om Høyesterett ville kunne klare å avgjøre dette bevisspørsmålet innen hovedforhandlingens oppstart tirsdag 7. oktober. Rent statistisk var dette kanskje en holdbar spekulasjon, men faktum er nå en gang at Høyesterett rakk det med 24 timers margin. All den tid saken ikke er endelig avgjort, kun sendt tilbake til tingretten for ny behandling, tar redaksjonen likevel bare betinget selvkritikk.