Politiets nye superbåter ble problembåter: – En fadese

«Nå kan ikke bølgene lenger stoppe politiet».

«Politiet har fått nye superbåter».

Entusiasmen var stor da politiets nye båter ble sjøsatt på løpende bånd. Men det som skulle bli en styrking av beredskapen er blitt en skikkelig hodepine.

– Vi har hatt lekkasjer flere steder. Her hadde vi en bøtte stående for å ta imot vannet.

Fagansvarlig for Vest politidistrikts sjøtjeneste, Magne Johnsholmen, peker ut lekkasjene i taket på den splitter nye politibåten.

I åtte måneder har båten ligget til kai, ute av stand til å brukes.

– Jeg tror nok de fleste har en forventning om at noe helt nytt i utgangspunktet skal virke, sier han.

Blålys på avveie

Johnsholmen ramser opp en rekke problemer:

– Giftig bensindamp i førerhuset.

– Feil med det elektroniske anlegget, alarmer og blålys slår seg på i tide og utide. 

– Tekniske utfordringer har gjort at vi må slå av hovedstrømmen for å få båten opp å gå igjen.

– Motorproblemer. 

– Redningsflåtene løser seg ikke ut.

– Og så er det lengden på båten da, sier han.

De tekniske problemene skal leverandøren, svenske Marellboats, rydde opp i. Men den kanskje største utfordringen er båtens lengde.

– Den er nesten to meter for lang. Lengden har ført til at den ikke er innenfor forskriftene, sier Johnsholmen.

KULT, MEN IKKE LOV: De sotede rutene på politiets nye båter er ikke forskriftsmessige, og gjør at bruk av båten strengt tatt gjør politiet til lovbrytere. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2

For båter over 12 meter skal ikke ha sotede ruter og har en rekke navigasjonskrav som de nye politibåtene – på 13,8 meter – ikke har.

– Så å kjøre denne båten ville vært brudd på loven?

– Ja, i hvert fall i forhold til forskriften, sier Johsholmen.

Kan sinke politiet

Det er Politiets fellestjeneste som står bak anskaffelsene, og siden høsten 2022 har seks av ni båter blitt levert.

Båtene skulle styrke politiets beredskap, spesielt i distrikt med utfordrende geografi, der lange strekninger, ferger og grisgrendte øysamfunn kunne skape utfordringer for politiets fremkomst.

BEKYMRET: Vest politidistrikt er bekymret for at beredskapen i distriktet svekkes uten politibåt. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2

– Vi har kun én båt i dette politidistriktet. Så konsekvensen av at den ikke virker er stor, sier seksjonsleder Dag Olav Sætre.

Han har ingen tro på at båten kan bli klar til sesongen 1. mai, og heller ikke til sommeren.

– Båten er en viktig del av den totale beredskapen. Vestlandet har mye aktivitet på sjøen, og uten båt får vi verken forebygget drukning, farlig atferd eller annen kriminalitet på sjøen, sier Sætre.

– En fadese

Hver båt koster sju millioner kroner, det samme som sju splitter nye politibiler. Alle politidistriktene som har fått denne båten har rapportert problemer, og alle båtene bryter med forskriften.

– Dette er i ferd med å bli en fadese, sier fagforeningsleder Martin Kjelby i Politiets Fellesforbund Vest.

FADESE: – Vest politidistrikt har en kystlinje på størrelse med Frankrikes, og vi har bare en politibåt, og den ligger nå til kai, sier Martin Kjelby, leder i PF Vest. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2

– Dette går ut over transportkapasiteten til politiet. Man kan havne i en situasjon der politiet faktisk ikke kommer seg ut til enkelte steder i distriktet, på den mest effektive måten, sier Kjelby.

Fagforeningen er nå bekymret for at et politi uten båt må lene seg på lån av sivile båter for å løse samfunnsoppdraget.

– Det kan ikke være sånn at politiet belager beredskapen sin på frivilligheten ute i samfunnet. Politiet må kunne finansiere og drifte sin egen beredskap.

LENKET TIL KAI: Problemene med de nye millionbåtene til politiet har stått i kø. I Vest politidistrikt har man kun én politibåt, og den kan per i dag ikke brukes. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2

Ingen bruksforbud

Politiets fellestjenester (PFT), som er ansvarlige for å utruste politiet med det verktøyet de trenger, sier de er i dialog med Sjøfartsdirektoratet om hvordan de skal få båtene til å møte kravene.

– Det er satt inn tiltak, blant annet er det bestilt opp nye ruter og begynt utskifting. Det skal også gjøres andre tiltak, som å installere hydrostatiske utløsere på redningsflåtene, sier leder for politioperativ seksjon i Politidirektoratet, Torgeir Haugen.

Haugen forteller at de nå har sendt båten til Oslo politidistrikt til et testsenter i Sverige, og at feilrettingen også skal gjøres på de andre båtene på sikt.

FEIL PÅ FEIL: Politibåten i Oslo skulle være en styrking av beredskapen. Nå er den sendt til et testsenter i Svergie - full av feil. Her fra da finansministeren og justisministeren døpte båten. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

– Mener dere at politidistriktene kan bruke båtene, all den tid verktøyet bryter med forskriften?

– POD har i dialog med PFT ikke lagt ned et generelt bruksforbud på båtene, men politidistriktene har blitt rådet til å risikovurdere eventuell bruk. Det kan være situasjoner hvor operative behov tilsier at båtene må brukes, for eksempel hvis det er nødvendig for å redde liv, sier Haugen.

Tar selvkritikk

Politidirektoratet forteller at båtenes tekniske feil «i mange tilfeller» dukket opp etter mye bruk, eller sporadiske feil.

– De var derfor ikke mulig å oppdage gjennom testingen som ble utført, og dette er noe PFT har tatt med seg videre som læringspunkter, sier Haugen i Politidirektoratet.

Den svenske leverandøren Marell sier politiets sjøtjeneste er en svært prioritert kunde. 

– Bør ikke kunden kunne forvente at en splitter ny båt fungerer som den skal?

– Selvfølgelig. Når det kommer til profesjonelle kunder som bruker båtene sine mye, er det naturlig å ha mange garanti- og servicesaker. Vi samarbeider nå med leverandørene av motorer og navigasjonssystemer i håndteringen av disse feilene, sier daglig leder i Marell, Patrik Söderholm.