Peter Frølich vil ha forlik: – Drittlei bråk om formuesskatten

3 days ago 16

– Det er på tide å diskutere en ny skattepolitikk og få et forlik. Vi trenger en våpenhvile om formuesskatten, sier stortingskandidat i Hordaland og medlem av partiledelsen i Høyre, Peter Frølich.

Han møter TV 2 på den samme benken i Grev Wedels park utenfor Statsministerens kontor på Akershus festning som der Jens Stoltenberg i juni åpnet for å kutte i formuesskatten – hvis Høyre blir med på et skatteforlik.

Beskjeden fra Frølich, som er en av favorittene til å bli Høyres neste leder, er klar:

– Vi må ha et skattesystem som er forutsigbart og bærekraftig, som står seg over tid. Det beste vi kan gjøre da er å få til et forlik, sier han.

Ingen ultimatum

Høyre går til valg på å fjerne formuesskatten på aksjer og driftsmidler. I et forlik må alle gi og ta, understreker Frølich.

– Jeg vil ikke sette ultimatumer. Men for Høyre er det avgjørende at vi får til en løsning som gjør at flukten av kapital og kloke hoder ikke fortsetter. Den utviklingen må snus, fordi den svekker Norge. Der skal vi finne løsninger som kan stå seg. Næringslivet trenger og etterlyser forutsigbarhet, sier Frølich.

Uttalelsene fra Peter Frølich vekker stor begeistring hos næringslivets hovedorganisasjon, NHO.

– Dette er veldig gode signaler. Næringslivet trenger forutsigbarhet og lavere skatter. Eierbeskatningen i Norge er altfor høy, og Frølich har rett når han sier at skattenivået driver verdiskaping vekk fra Norge, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

Med katastrofale målinger for partiet, er det lite som nå tilsier at Høyre har hatt suksess med sin kampanje om å fjerne store deler av formuesskatten.

Drittlei

– Jeg er drittlei bråket om formuesskatten, og at hele skattedebatten skal handle om den ene skatten, sier Frølich oppgitt, og legger til:

– Formuesskatten brukes som et skjold av venstresiden for å dra oppmerksomheten vekk fra hoveddelen av skatteløftet vårt, som er å kutte i inntektsskatten for vanlige arbeidsfolk. Det er to tredeler av hele Høyres skatteløfte.

Frølich sier han også får tilbakemeldinger fra næringslivsledere som vil ha slutt på at krangelen om formuesskatten tar alt oksygenet i skattedebatten.

– Det er ikke bare jeg som er lei. Også de som selv ser hvor skadelig skatten er og merker det på bunnlinjen, sier at denne debatten har kjørt seg fast i et dårlig spor. «Bare løs det, gi oss forutsigbarhet» sier de. Det signalet tar jeg på alvor, sier han.

Høyres wonderboy sier partiet også vil ha skatteforlik dersom det blir borgerlig valgseier neste mandag.

– Det er en mye større sjanse for å få til et forlik hvis vi får en Høyre-ledet regjering, som kan ta initiativ til et forlik med Arbeiderpartiet. Jeg er redd SV og Rødt vil sette ned foten og kreve høyere skatter. De har jo avlyst skatteløftet til Støre, sier Frølich.

Han får støtte også her fra NHO.

– Arbeiderpartiet har fortsatt ikke avklart sentrale skattespørsmål. Det er skuffende, og i likhet med Frølich frykter vi at realismen i et skatteforlik blir mindre hvis Rødt og SV får vippemakt, sier Ole Erik Almlid.

Skattekutt til de rikeste dominerer

Frølich peker på at et forlik vil ha langvarige, positive effekter for landet.

– Det viktigste vi kan gjøre for Norges fremtid, arbeidsplasser og næringslivet er å sørge for det er forutsigbarhet i skattepolitikken. Det hjelper ikke at Høyre kutter kraftig i formuesskatten i én stortingsperiode, når kuttet reverseres og skatten økes ytterligere i den neste. For Norge er det best med et forlik som kan stå seg over flere stortingsperioder, sier Frølich.

Frølich mener det er et problem for Høyre at partiets kutt i formuesskatten stjeler nesten all oppmerksomhet, og viser til at partiet også lover skattekutt til vanlige folk.

– Det er om lag to millioner nordmenn som vil få 12.000 kroner i året i skattekutt med Høyre. Likevel blir all oppmerksomheten på hva vi vil gjøre med formuesskatten.

Ifølge beregninger fra Finansdepartementet vil 80 prosent av Høyres skattekutt gå til de 1 prosent rikeste i Norge.

Av dette igjen går 10 milliarder, nær halvparten, til de 2400 rikeste i Norge. Hver av dem får i snitt 4,1 millioner i skattekutt av Høyre, ifølge Finansdepartementet.

– Kronebeløpet i skattekutt vil uansett være voldsomt høyere per individ på formuesskatten enn på de andre skattekuttene?

– Det er alltid lett å karikere dette.

– Er dette en karikatur? Er det ikke bare en sannhet?

– Det er en karikatur å få dette til å handle om de enkelte summene i lommeboken på de som betaler skatten. Poenget er uansett at de virkelige store skattekuttene til vanlige folk har havnet i skyggen. Jeg håper vi får til et forlik og at denne valgkampen blir siste gang det skjer, sier Frølich.

Betaler ikke formuesskatt

I motsetning til Høyres talsperson på formuesskatten, superrikingen Nikolai Astrup, har ikke Peter Frølich noen personlig erfaring med formuesskatten.

– Jeg har ikke betalt formuesskatt i det hele tatt, sier Frølich.

Hans far, Peter Frølich (69), står imidlertid oppført med om lag 25 millioner i ligningsformue.

– Er du opptatt av at det rikeste skal betale skatt?

– Over tid har vi ikke, og skal ikke ha, nullskattytere i Norge. De rikeste i Norge skal også betale skatt, absolutt. Det er viktig.

– Hvorfor mener du det er viktig?

– Det er avgjørende for samfunnskontrakten, for limet i samfunnet vårt, at alle, også de rikeste, bidrar etter evne og betaler skatt. Mange av de som trekkes frem som rikinger er viktige samfunnsbyggere allerede, de skaper arbeidsplasser og er viktige i sine lokalsamfunn. Og de skal også betale sin skatt, sier Frølich.

Men så må han likevel føye til:

– Å stemple de som nullskattytere som ikke bidrar til samfunnet, det er en helt unødvendig og samfunnsskadelig retorikk, sier Frølich.

Uakseptabel ordbruk

Samtidig advarer Frølich også mot at debatten om formuesskatten har blitt usmakelig. Før helgen måtte laksemilliarder Roger Hofseth beklage at han i Dagens Næringsliv kalte 22. juli-overlevende i Arbeiderpartiet for «ekstremister» i debatten om skatten.

– Det viser hvor steile frontene er blitt. Ordbruken er uakseptabel, og vi har alle ansvar for at vi kan få debatten inn på et mer konstruktivt spor og komme videre, sier Frølich, og legger til:

– Det er heller ikke konstruktivt å snakke om å «ta de rike» eller be folk «ryke og reise».

Det var finansminister Jens Stoltenberg som før sommeren inviterte til et bredt forlik om skatt, og som i TV 2 åpnet for kutt i formuesskatten.

Han inviterte Høyre og Fremskrittspartiet til å være med på å utforme et mandat til en skattekommisjon, som skulle nedsettes i sommer.

Både Frp og Høyre avviste Stoltenbergs invitasjon.

Forlik som valgkampstunt

– Det var en vanvittig idé å invitere til et forlik rett før stortingsvalget, når Arbeiderpartiet i tre år har innført sjokkskatter og skapt utrygghet i næringslivet. Jeg tror alle skjønner at det var et valgkamptriks, sier Frølich.

Likevel:

– Når det er sagt, så er det viktig også å si at Høyre skal være konstruktive. Vi skal ta ansvar for å gjenopprette forutsigbarheten i skattepolitikken. Derfor ønsker vi et forlik etter valget, sier Frølich.

Han retter også et spark til Arbeiderpartiet.

– Det er drøyt av Ap å kalle seg et parti for arbeidere når de går til valg på å avvise at arbeidsfolk skal få behold mer av det de tjener. Den siste uken av valgkampen bør nå handle om privatøkonomi og hvorfor Arbeiderpartiet mener det er feil å gi arbeidsfolk, barnefamilier, single, pensjonister og studenter skattelette, sier Frølich.