Kortversjonen
- Per-Willy Amundsen (Frp) kritiserer offentlig pengebruk på fylkeskommunalt byråkrati.
- Administrasjonsutgiftene har økt med 40 prosent på tre år, ifølge Kostra-tall.
- Amundsen foreslår å legge ned fylkeskommunene og overføre oppgavene til kommuner og stat.
Han mener man like gjerne kan sette fyr på skattepengene.
– Det er skattepenger vanlige folk har jobbet og slitt for – som går opp i røyk!
Frp-politikeren presenterer en dyster statistikk:
– Siden 2020 – på tre år – har utgiftene til fylkeskommunale administrasjonsutgifter økt med 40 prosent, sier han, og viser til de siste tallene fra Kostra
for 2023.– Til sammen bruker vi nesten fem milliarder kroner på administrasjon og politikk på fylkeskommunalt nivå, sier Amundsen, mens han rister oppgitt på hodet.
Han kommer også kritikerne i forkjøp – og sier at administrasjonskostnadene også har økt like mye hos fylkeskommunene som ikke har blitt slått sammen eller oppløst.
– Bare se her!
Sier han og peker på en graf han har printet ut:
Amundsen sier at hvis man ser på landets fylkeskommuner utenom Oslo, så bruker de til sammen nesten fem milliarder kun på administrasjonskostnader.
– Det er ei ekstrem utvikling. Dette er ikke for å drifte skoler. Ikke for å bygge veier og ikke for å gi folk bedre tannhelse, men penger vi bruker på byråkrati og politikere.
– Slår man opp i ordboken på «offentlig sløseri» så finner du bilde av et fylkeshus. Pengebruken på byråkrati og politikerlønninger er offentlig sløseri i særklasse som ikke finnes maken noen andre plasser. Det er mangel på respekt overfor skattebetalerne at fylkeskommunen ennå finnes, konkluderer han.
Men Amundsen mener han har klekket ut en løsning på problemet:
– Vi må bare legge ned fylkeskommunen. Vi klarer oss utmerket godt med kommune og stat, og vi kan fordele fylkeskommunens oppgaver mellom dem.
Fylkeskommunen har i dag i hovedsak ansvar for videregående skoler, tannhelse og kollektivtransport.
Han peker også på at det er stor forskjell på kostnadsøkningen for politikk og administrasjon fylkeskommunene imellom.
Vestland har økt kostnadene med kun 7,2 prosent. Men Nordland fylkeskommune har økt utgiftene til administrasjon og politikk med hele 51,8 prosent.
– Fylkeskommunen har mange forsvarere hos ulike politiske partier, hva kommer det av tror du?
– Det er mange politikere som vil bli arbeidsledig som følge av dette, svarer Amundsen.
Han er svært kritisk til fylkeskommunen som demokratisk arena.
– Demokratiet på fylkestinget funker ikke. Innbyggerne vet hva ordføreren deres og statsministeren heter. Kanskje til og med et par av sine stortingsrepresentanter. Men fylkesordføreren? Folk aner ikke. Da blir det også umulig å ettergå dem på en ordentlig måte.
– Dere lovet å legge ned fylkeskommunen sist dere var i regjering, uten å lykkes. Hvorfor skal vi tro dere denne gangen?
– Det er sant, men dette er en prioritert oppgave for Frp.
Han skylder på Venstre for at de ikke fikk lagt ned forrige gang, og sier han nærmest kan navngi hvilke Venstre-politikere som har skylden.
Amundsen peker på at staten og offentlig sektor må kutte penger fremover – og mener fylkeskommunen er den åpenbare plassen å starte.
– De holder sin klamme hånd over utvikling med regionale reguleringsplaner, ofte i strid med kommunene.
– Det har vært en generell høy prisutvikling i samfunnet de siste årene. Kan det være med på å forklare utviklingen?
– Nei. Ikke 40 prosent på tre år. Selv om vi pris- og lønnsjusterer, så er det akkurat en like ekstrem utvikling. Og det er et utslag av at fylkeskommunene prioriterer byråkrati og politikere.
Regjeringen: Sløser ikke
– Vi har ikke tall som tilsier at fylkeskommunene sløser. Jeg ikke gå god for alle enkeltprioriteringer i alle fylkeskommuner, men det generelle bildet er ikke at fylkene sløser. Så dette er et forsøk på lettvinte poeng fra Frp, som kommer med løsninger som vil føre til mer, og ikke mindre byråkrati, svarer kommunalminister Erling Sande (Sp).
– Hvorfor har administrasjonskostnadene økt så mye?
– Noe er knyttet til lønnsoppgjør, og noe er knyttet til at fylkene har fått nye oppgaver – de har for eksempel tatt over Sams veiadministrasjon
. Det fører til økte kostnader for fylket, mens staten sparer penger, sier han, og legger til:– Fylkene bruker faktisk mindre på administrasjon enn kommunene gjør, i prosent, legger han til – og viser til Kostra-tall om at fylkeskommuner har 4,5 prosent i administrasjonsutgifter, mens kommunene har 5,4 prosent.
Han sier Frps forslag er «en oppskrift på mer statsbyråkrati».
– Og vi vet at det ikke nødvendigvis er bedre løsninger om du flytter makt og ansvar lenger vekk fra folk. Det vil du gjøre hvis du legger ned fylkeskommunen. Ellers må du ha en storslagen kommunesammenslåing, så da må de være ærlige på det.