Bjarne Melgaard tapte søksmål og må betale millioner

3 hours ago 4

Kunstneren hadde saksøkt sine to tidligere forretningspartnere i en kamp om kontrollen over egen kunst.

Onsdag 27. november kl. 16:20

Kunstneren Bjarne Melgaard tapte søksmålet mot sine tidligere forretningspartnere på alle punkter.

Gjennom en avtale Melgaard inngikk med Stein Lie (71) og Svein Roar Grande (51) i 2020, fikk de to forretningsmennene kontroll over store deler av Melgaards kunstnerskap.

Melgaard saksøkte eks-partnerne med mål om å komme seg ut av avtalen – men tapte.

«Svein Roar Grande og Stein Lie frifinnes for krav fremsatt av Bjarne Melgaard», heter det domsslutningen fra Oslo tingrett.

De to forretningsmennene svarte med å rette en rekke motkrav mot Melgaard – og vant frem.

Megaard dømmes til å betale Lie over 10 millioner kroner og Grande over 2,3 millioner kroner.

I summen inngår mislighold av avtale, husleie, erstatning for skader på bolig, oppbevaring av kunst og skilt, og saksomkostninger.

Melgaard mener han ble presset inn i avtalen mens han befant seg i en utsatt posisjon, fordi han i årevis har vært svært rusavhengig.

De to forretningsmennene mener saker er snudd på hodet og at det – om noen – er det de som er ofre for Melgaard.

«Søksmålet fra Melgaard innebærer uriktige anklager om at Grande og Lie har utnyttet Melgaard», konkluderer dommeren.

Konflikten ble først kjent i en større VG-reportasje i fjor.

Les reportasjen: Kunst, cash og dop – VG

Spørsmål og svar om saken

Hva er bakgrunnen for konflikten?

Melgaard, Stein Lie og Svein Roar Grande hadde et forretningssamarbeid i mange år.

Partene undertegnet et titalls avtaler, som ofte ble reforhandlet og endret.

Samarbeidet var tidvis kaotisk. Begge parter mistet til slutt oversikten. Derfor ble de enige om å forsøke å sette en strek over alle tidligere avtaler med en ny avtale, kalt hovedavtalen.

På store fargekodede regneark ble det laget en oversikt over hva Melgaard hadde fått av penger, og hva Lie og Grande hadde fått av kunst.

I hovedavtalen ga Melgaard så fra seg eierskapet til hundrevis av statuer, malerier og tegninger, pluss tusenvis av trykk, hvor ikke alt er produsert ennå.

Melgaard mener i dag at oversikten ikke stemmer. Han argumenterer for at han i en presset situasjon ble lurt til å tro at han skyldte de to partnerne masse penger.

Lie og Grande avviser dette – og sier det er de som er offeret i saken.

Hva krevde Melgaard?

Melgaard ba om at hovedavtalen ble kjent ugyldig. I tillegg:

Retten skal bestemmer hvilke verk som da skal være hans igjen.
Lie og Grande skal ikke få lov til trykke eller støpe nye kunstverk i hans navn.
Lie og Grande skal betale erstatning. Domstolen skal bestemme summen.
Lie og Grande skal betale kostnadene som følger med rettssaken.

Hva krevde Grande og Lie?

Grande og Lie mener at Melgaard ikke har holdt avtalen mellom dem. De kom derfor med følgende motkrav:

Melgaard skal betale tilbake 4,8 millioner kroner de skal ha lagt ut for å betale andre kreditorer.
Melgaard skal betale 1,1 millioner kroner han skal skylde for husleie og mer etter å ha brukt et atelier og leilighet i Oslo.
Melgaard skal betale Grande og Lie 420.000 kroner for oppbevaring av kunsten hans.
Melgaard skal betale kostnadene som følger med rettssaken.

Hva avgjør saken?

Sentralt i saken er paragraf 36 i avtaleloven. Den åpner for at avtaler kan kjennes ugyldige om retten kommer til at den er helt ensidig eller klart urimelig.

Tre advokater med ekspertise på feltet har vurdert avtalen for VG.

De mener avtalen er «uklar» og «uprofesjonell», men påpeker at det samtidig skal veldig mye til for å få hevet en avtale etter paragraf 36. Det er lov å inngå dårlige avtaler, påpeker advokatene.

I tillegg til innholdet i selve avtalen, åpner loven også for å vurdere hvilken tilstand Melgaard var i.

Melgaard har fortalt om årevis med narkotikabruk.

Melgaards fysiske og psykiske helse, samt hans økonomiske situasjon, ville derfor kunne ha betydning. Flere av vitnene var innkalt for å kaste lys over dette.

Om «Melgaard ikke var ved sine ’fulle fem’, kunne det være grunnlag for å sette til side hele eller deler av avtalen», forklarte advokat Jon Wessel-Aas til VG.

Hva er kunsten verd?

Dette er noe partene er helt uenige om – og som er viktig for regnestykket om hvem som skylde hvem hva.

Melgaards side har vist til estimater som sier at kunsten kan ha en verdi på 200 til 300 millioner.

Grande og Lies advokater argumenterer for summen er mye lavere.

For at en avtale skal settes til side, må den etter norsk lov være «helt ensidig» eller «klart urimelig».

Domstolens aviser dette og skriver at hovedavtalen var en «samlet sett [...] økonomisk gunstig avtale for Melgaard».

Hvorvidt Melgaard var en svak part da avtalen ble inngått er også en av tingene dommen vurderer.

Domstolen sier at selv om Melgaard har vært tung rusavhengig, er det «ikke sannsynliggjort at Melgaards rusmisbruk påvirket hans inngåelse av [hovedavtalen]».

– Retten kan derfor ikke se at det er grunn til å legge vekt på dette, skriver dommeren.

Tvert imot mener dommeren at Melgaard hadde advokater og andre hjelpere rundt seg, mens de to forretningsmennene ikke hadde profesjonell hjelp da de inngikk avtalen.