«Penis-teppet», NRK? Bayeux-teppet er mye mer enn det.

Bayeux-teppet er en nasjonalskatt både for Frankrike og England, skriver kronikkforfatterne. Foto: Charles Platiau, Reuters/NTB

Vi synes ikke NRKs vinkling yter teppet rettferdighet.

NRK vinklet nylig Frankrikes lån av Bayeux-teppet til England som et utlån av «penis-teppet» fordi dette 70 meter lange broderiet inneholder hele 93 peniser, for det meste nennsomt broderte hestepeniser. Vi synes ikke denne vinklingen yter teppet rettferdighet, hverken som kunstverk eller som den uvurderlige historiske kilden det er.

Som en spennende tegneserie

Bayeux-teppet er en nasjonalskatt både for Frankrike og England. Det ble brodert i England, som hadde en utsøkt broderitradisjon, i årene etter at Vilhelm, hertug av Normandie, hadde erobret landet i 1066. Teppet forteller om hendelsene som ledet til slaget ved Hastings, og det forteller også om selve slaget. Det består av 58 scener med bilder og dessuten tekst på latin.

Scenene er svært livlige og detaljerte – å lese teppet er som å lese en spennende tegneserie. Vi får se mennesker som var involvert, og hvordan de så ut. Franskmennene har frisyrer med barbert bakhode, mens engelskmennene har bart. Vi ser hva de har på seg, hvilke våpen og verktøy de har, og hva de spiste.

Selv om det ikke står noen datoer i teppet, kan vi vite at en av scenene er fra fredag 29. september 1066 fordi teppet viser at de spiste fisk, og det gjorde de på fredager. Teppet viser også den første avbildningen av Halleys komet, som var synlig mellom 24. april og 1. mai 1066.

Det er bare tre kvinner i teppet, og den ene av dem, Ælfgyva, er fremdeles et mysterium. Hvem var hun, og hvorfor var hun så viktig at hun fikk plass i teppet, til og med ved sitt angelsaksiske navn? Teppet er dessuten det eneste samtidige kunstverket som viser en vikingskipsflåte i aksjon.

Foto: Charles Platiau, Reuters/NTB

Ville bruke det som vimpler i karneval

Teppet har overlevd i 1000 år, mot en rekke odds. Det kan ha ligget skjult, og dermed beskyttet på en eller annen måte, for det er ikke nevnt før i 1476, og sjelden etter det også. Men på 1700-tallet visste man om det, og i 1792 gikk det nesten tapt.

Da foreslo franske revolusjonære at teppet skulle brukes som dekke på våpenvogner. Teppet var faktisk allerede plassert på en vogn da stedets lokale politikommissær kom løpende til stedet og fikk kranglet til seg teppet i bytte mot noe annet stoff. Senere ville revolusjonære kutte teppet i biter og bruke det som vimpler i en karnevalsparade tilegnet fornuftens gudinne, men folkemassen fikk ikke tak i det.

Under andre verdenskrig var tyskerne svært interessert i teppet – det passet fint med deres narrativ om de nordiske folkenes kampdyktighet. Mot krigens slutt befant det seg i Louvre, som nå var i hendene på motstandsfolkene. Den tyske kommandanten fikk ordre av Hitler om å rasere Paris hvis ikke byen overga seg. Kommandanten skjønte nå at Hitler var sprøyte gal. Så da to SS-menn kom til ham og sa at de skulle ha med seg teppet, foreslo kommandanten rolig at han kunne sørge for støtteild i tilfelle de hadde lyst til å storme Louvre og hente det. De lot være. Teppet ble returnert til Bayeux i 1945 og har vært der siden.

Drept av en pil i øyet, ifølge Bayeux-teppet

Bayeux-teppet forteller altså historien om hvordan Vilhelm Erobreren vant slaget ved Hastings 14. oktober 1066. Men hvem var han? Og hvorfor har dette slaget fått så stor plass i historiebøkene?

Vilhelm var en direkte etterkommer av vikinghøvdingen Rollo. Han overtok hertugtittelen som syvåring, og 15 år gammel ble han slått til ridder av kong Henrik I. I 1051 lovte angivelig – i hvert fall ifølge fransk tradisjon – den barnløse engelske kongen Edvard Bekjenneren at tronen skulle gå til Vilhelm etter hans død.

Men da Edvard døde i januar 1066, gikk det ikke helt slik. Kongens råd, witenagemotet, ønsket ikke en normannisk konge og ville fortsette tradisjonen med angelsaksiske konger. Derfor bestemte de at Edvards svoger Harold Godwinson skulle overta tronen. Det måtte bli bråk.

Også den norske kongen Harald Hardråde mente at han hadde krav på den engelske tronen, og 25. september sto slaget ved Stamford Bridge, utenfor York. Harald falt, og Harold vant – men dette var bare begynnelsen for Harolds menn, for akkurat samtidig var Vilhelm på vei over kanalen mot England. Harolds tropper måtte straks sette i springmarsj langs steinete og sleipe veier for å ta seg til den andre enden av riket. Det var ikke den beste oppladningen til nok et stort slag.

Slaget ved Hastings ble voldsomt, med anslagsvis 7000-8000 menn på hver side. Til slutt ble Harold drept – av en pil i øyet, ifølge Bayeux-teppet – og Vilhelm sto igjen som seierherre. Første juledag 1066 ble Vilhelm kronet i Westminster Abbey. Dermed var den engelske kongen også fransk hertug og vasall av den franske kongen, noe som skulle vise seg ikke å bli helt uproblematisk i de påfølgende århundrene, spesielt siden de engelske kongene var svært mektige også i Frankrike på grunn av store landeiendommer der.

Storslått kunstverk og historisk kilde

De neste 300 årene var England styrt av normannerne, som innførte fransk som administrasjonsspråk og språk ved hoffet. Mye av den middelalderske franske litterære kanonen er skrevet på anglo-normannisk, altså fransk slik det ble talt i England på 1100- og 1200-tallet.

Vilhelms erobring etterlot også varige spor i det engelske språket. Rundt 10.000 franske lånord kom etter hvert inn i engelsk, og språket endret seg til å bli et helt annet enn det som hadde vært Edvard Bekjennerens dagligspråk.

I dag har engelsk fremdeles mange ord med to varianter: én serie med fransk opprinnelse og én med den gamle engelske. For eksempel har levende dyr gjerne et opprinnelig engelsk navn, mens de har et fransk navn idet de ligger på en tallerken: pig – pork, sheep – mutton, calf – veal. Engelsk har også bevart uttalen av lånordene slik de var i 1066, slik at vi i mange tilfeller kan rekonstruere fransk språkutvikling med utgangspunkt i engelsk.

Man kan gjerne beskjeftige seg med å telle antall peniser i Bayeux-teppet, hvis man har lyst. Men det er mer givende å studere Bayeux-teppet som et storslått kunstverk og en historisk kilde som forteller om hvordan England og Frankrike ble sammenvevd på en måte som endret historien.

Foto: The British Museum/Reuters/NTB