Nesten 30 prosent jobber i det offentlige. Hvor effektive er vi egentlig i Norge?

Politikere vil kutte i byråkratiet og få slutt på sløsing. Studier tyder imidlertid på at vi er svært effektive.

Norge har forholdsvis mange leger og sykepleiere i sving. Men er Norge mestere i sløsing, eller er pengebruken bare et bevis på en god velferdsstat? Her er politikerne uenige. Men noen tall kan gi en pekepinn. Foto: Gorm Kallestad, NTB

Statlig pengebruk er blitt en het potet i årets valgkamp. Frp lover å kutte i byråkratiet dersom de kommer til makten. Høyre sier de vil effektivisere offentlig sektor.

Nær 600.000 har sett sløsefilmen «Hvor blir det av penga?» av hobbydokumentarist Sindre Wiig Nordby.

Før vi fortsetter, her er et slags svar på Nordbys spørsmål:

Hvor mange jobber egentlig i staten?

Når det snakkes om sløsing i Norge, vises det ofte til omstridte politiske prioriteringeromstridte politiske prioriteringerFor eksempel er ikke alle like glad for at det skal bygges en skipstunnel i Stad. Den samfunnsøkonomiske nytten av prosjektet er omstridt. Hver skipspassering gjennom tunnelen kan koste opp mot 52.000 kroner, ifølge samfunnsøkonom Rolf Sverre Asp i Oslo Economics. og byggeprosjekter som overskrider alle kostnadsanslagbyggeprosjekter som overskrider alle kostnadsanslagDet er mange eksempler på store budsjettsprekker i Norge. Blant de mest kjente i nyere tid er stupetårnet i Hamar. Det skulle opprinnelig koste rundt 1,5 millioner, men den endelige prisen ble 25,8 millioner kroner. Det sto ferdig i 2015. Statoils Mongstad-utbygging på 1980-tallet ble estimert til rundt 6 milliarder kroner, men endte opp med å koste dobbelt så mye. Saken førte til at begrepet «én Mong» ble introdusert som synonym for seks milliarder.. De sakene går vi ikke inn på her.

En annen påstand er at staten eser ut.

I Norge jobber rundt 30 prosent av de sysselsatte i offentlig sektor. Det er høyere enn i noen andre OECDOECDOrganisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling-land. Slik har det stort sett vært i Norge siden 1980-tallet.

Dette henger sammen med at Norge er en velferdsstat hvor staten tar stort ansvar for helse, utdanning, omsorg og sosial trygghet.

Hva får vi igjen for det?

Kvaliteten på offentlig tjenester i Norge er blant de beste i verden, ifølge tall fra VerdensbankenVerdensbankenVerdensbanken er en er en internasjonal låneinstitusjon som gir lån og teknisk bistand for å bekjempe fattigdom og fremme økonomisk vekst i utviklingsland.. Bare fem land scorer høyere.

Det skulle kanskje bare mangle, tenker du, når vi bruker så mye penger på offentlig forvaltningoffentlig forvaltningStaten (departementer, direktorater, helseforetak, osv.) og forvaltning og foretak i kommuner og fylker..

Effektivt helsevesen

Men pengene blir stort sett brukt fornuftig, skal vi tro en studie fra 2021. Den målte kvaliteten målt mot ressursbruk i 11 vestlige land.

Norge kom på førsteplass. Studien ble gjennomført av The Commonwealth FundThe Commonwealth FundEn stiftelse i USA, som har som formål å fremmehelsetjenestesystemer med bedre tilgjengelighet, kvalitet og effektivitet.. Stiftelsen er premissleverandør når helsevesen i ulike land skal sammenlignes.

Midt på Pisa-treet

Skole og utdanning er et annet område det brukes mye penger på. Kvaliteten på dette er vanskelig å sammenligne med andre land.

Norge ligger på gjennomsnittsnivået blant OECD-landene i lesing og matte, mens vi ligger under snittet i naturfag. Det kommer frem i Pisa-undersøkelsen.

De svake PisaPisaPisa er et internasjonalt prosjekt i regi av OECD som skal teste 15-åringers kompetanser på ulike fagområder, spesielt lesing, matematikk og naturfag.-resultatene har fått flere til å slå alarm om det norske skolevesenet. Kritikere av Pisa mener imidlertid at den måler for snevert og ikke fanger opp hva som faktisk læres i den norske skolen.

Voksne i Norge er derimot blant de fem beste av 31 OECD-land når det kommer til lese- og tallforståelse. Det blir kartlagt i PIAAC-undersøkelsen, ofte omtalt som Pisa for voksne.

– Noe er bra bra, noe er svakere

Det er vanskelig å sammenligne produktiviteten i offentlig forvaltning med andre land, mener Pål Sletten. Han leder seksjon for nasjonalregnskap ved Statistisk sentralbyrå (SSB).

Han peker på at tjenester som ikke selges i et marked, ikke har noen pris. Dessuten er det vanskelig å måle produktiviteten i administrasjon, for eksempel av kommuner og samfunnssikkerhet.

– Man må sammenligne sektor for sektor, og gå ganske detaljert til verks. En del oppsummerende indikatorer tyder på at tjenestene som leveres i Norge er gode, men andre peker på svakere resultater, sier Sletten.

ProduktivitetsvekstenProduktivitetsvekstenProduktivitetsvekst viser til økningen i hvor mye verdi som skapes, målt mot ressursbruk., derimot, vokser omtrent like fort som i andre land, ifølge Sletten.

Er veksten privat eller offentlig?

Denne valgkampen har politikerne kranglet om hvor de nye arbeidsplassene i Norge blir skapt. Er det i privat eller offentlig sektor?

Over tid er det ganske jevnt. Sysselsettingen offentlig vokser i takt med resten av økonomien, sier Sletten i SSB.

Selv høyresidens tenketank, Civita, mener ideen om et stadig voksende statlig byråkrati er sterkt overdrevet.