Overgangen til vintertid er gammeldags og gjør enkelte ulykkelig. Hvorfor fortsetter vi?

På søndag stiller vi klokken til vintertid. Med det følger fem måneder hvor nesten all fritiden din foregår i tussmørket. Hvorfor gjør vi fortsatt det?

Solen kryper over horisonten på årets mørkeste dag for noen år siden. Solen bør vi se mer av, ikke mindre, i årene fremover. Foto: Stein Bjørge / Aftenposten

Folket har stemt. Resultatet var glassklart. Det var et håp om en ny vår i Europa da man i EU-parlamentet i 2019, med overveldende flertall, gikk inn for å slutte å stille klokken to ganger i året.

Fem år senere har ingenting skjedd. Hvorfor stiller vi fortsatt klokken?

Det korte svaret er at det egentlig handler om tid, men la oss ta det lange først.

Senhøsten og vinteren i Norge er for mange å dra på jobb før det lysner og dra hjem i skumringen.

Natt til søndag stiller vi igjen klokken til vintertid. Da kommer mørket veltende som en flodbølge. Bare vent til du er ferdig med arbeidsdagen på mandag.

Men finnes det egentlig noen gode grunner til dette tidsskiftet, eller er det bare en statlig regulert på-knapp for sesongbestemt tungsinn hver eneste høst?

Det man vet, er at den årlige øvelsen ikke er bra for folk.

Og for ordens skyld: Klokken stilles altså natt til søndag. Du stiller klokken i retning sommeren, altså én time tilbake.

Ved å gå over til sommertid hele året, vil flere få muligheten til en skitur i solen etter jobb. Foto: Stein J. Bjørge / Aftenposten

Flukten fra mørket

Ideen om å stille klokken var opprinnelig basert på denne logikken:

Siden solen står opp tidligere på sommeren, får folk mer ut av ettermiddagen når man starter på jobb en time tidligere.

Ideen ble unnfanget i en tid hvor man ikke lenger jobbet i takt med solen og dyrene på gården, men plutselig klokket skift på fabrikken.

For fabrikkenes del var det også et argument at man sparte penger på belysning og oppvarming. Glødelamper og stearinlys kunne koste mye penger.

I vår LED-belyste tid er ikke dette et særlig stort problem.

Blir psykisk syke

En dansk studie viste at det å stille klokken virker som en trigger på folk som tidligere har slitt med sesongbestemt nedstemthet eller vinterdepresjoner.

Svekket psykisk helse og mørketid har også klar sammenheng. At lettere psykiske plager driver opp sykefraværet, vet vi fra sykelønnsdebatten denne høsten.

Det er også studier som viser at det å stille klokken samvarierer med dårlige dager på børsen og flere hjerteinfarkt og trafikkulykker.

Men hva skal man velge? Evig sommertid eller permanent vinter?

Sommertiden må leve. Foto: Stein J. Bjørge / Aftenposten

«Evig vinter» i Russland

Hovedutfordringen ved å stille klokken er selve overgangen. Et spørsmål i en ny fremtid blir derfor om man vil ha evig sommertid eller vedvarende vintertid. Det er sommertid som varer lengst i Norge, den har vi syv måneder i året.

I spørsmålet om sommertid eller vintertid kommer Norge til å følge EU, har næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) sagt.

Norges plassering på planeten, langt fra ekvator, kan gi ekstra fordeler ved å ha sommertid permanent.

Island har valgt denne løsningen fordi det er sunt for folk å få litt tid i solen selv på vinteren, spesielt når flesteparten jobber innendørs hele dagen.

Russland gikk over fra evig sommertid til permanent vintertid i 2014.

Men, for å besvare spørsmålet vi stilte først: Hvorfor har ikke vi og EU sluttet å stille klokken?

Vel, det handler om tid, det også. Etter at det ble jobbet med sommertiden i 2018 og 2019, fikk EU rett og slett andre viktige ting å jobbe med: Brexit og pandemien.

Siden har klokken stått stille.