Over 500 innstillinger på Oslo S: – Det er selvfølgelig ikke akseptabelt

Årets sommer var den mest trøblete ved Oslo S de siste fem årene. Her er grunnen.

Var du blant dem som sto på Oslo S og ventet på et tog som aldri kom i sommer? Foto: Ketil Blom Haugstulen / Aftenposten

I juni dokumenterte Aftenposten at det har vært mer enn 700 signalfeil ved Oslo S de siste fem årene.

Sommeren ble ikke noe vendepunkt, viser nye tall Aftenposten har fått fra Bane Nor.

I sommer var det flere innstillinger og forsinkelsestimer enn i noen av de fem foregående somrene.

– Det er selvfølgelig ikke akseptabelt, sier Lars Berge, regiondirektør for Stor-Oslo i Bane Nor.

Bekymret

Mellom 1. juni og 31. august var det 532 avganger ved Oslo S hvor hele eller deler av den planlagte strekningen ikke ble kjørt.

I fjor sommer var det 13 helinnstillinger ved Oslo S. I år var det 182.

Omtrent halvparten av innstillingene skyldtes én enkelt jordfeil på Oslo S 13. august.

– Vi jobber hardt for å luke ut disse brutale hendelsene som får så store konsekvenser, sier Berge.

Samtidig øker togtrafikken stadig. Med flere tog i drift får Bane Nor mindre tid til vedlikehold av spor og anlegg.

– Trafikkveksten gjør at enkeltfeil får større konsekvenser enn tidligere. Og punktligheten vår synker. Selvfølgelig er vi bekymret, sier Berge.

– Vi jobber godt. Men for at det skal bli bedre må politikerne levere på løftene om mer penger, og vi må ha mer tid til vedlikehold. Da kan vi snu den negative utviklingen som bekymrer oss, sier Lars Berge. Foto: Charlotte Førde Skomsøy / Aftenposten

Ekstremt slitt

I august var 77,8 prosent av rushtidstrafikken i Oslo i rute. Bane Nor har et mål om 85 prosent punktlighet.

En av årsakene til at de ikke når målene, i tillegg til signalfeilene, er at Hovedbanen er «ekstremt slitt».

– Vi har gjort omfattende arbeider der i sommer. Det er en smalsporet bane, og det er veldig krevende å kjøre godstog forbi mens arbeidene pågår.

Som følge av dette har de måttet omdirigere en del trafikk. Flere godstog er blitt nødt til å kjøre gjennom RomeriksportenRomeriksportenRomeriksporten er en jernbanetunnel på Gardermobanen mellom Etterstad og Lillestrøm. Den er 14,5 km lang og har dobbeltspor. .

At flere godstog har måttet bruke Romeriksporten i sommer har fått konsekvenser. Her er Flytoget, som vanligvis kan suse gjennom tunnelen i høy hastighet. Foto: Eivind H. Natvig / Aftenposten

Problemet er at godstogene som er lastet med «farlig gods» ikke kan kjøre i Romeriksporten samtidig med persontog. Det er ikke tunnelen godkjent for.

Videre kompliseres planleggingen av at godstogenes last kan endres helt frem til dagen det skal gå, forklarer Berge.

– Vi har derfor tidvis måttet stanse persontogene for å la godstogene passere. Det har påvirket punktligheten.

Det arbeides nå med å finne løsninger på dette problemet før neste sommer.

Små feil, store konsekvenser

Signalfeilene og andre problemer resulterte i 321 forsinkelsestimer ved Oslo S denne sommeren, viser tallene fra Bane Nor.

Dette er nesten like mange forsinkelsestimer som det var til sammen i somrene 2019, 2020, 2021 og 2023.

– Feilen 13. august står for 80 av disse timene.

Bane Nor har en plan for å redusere konsekvensene av feil som den som inntraff 13. august.

De vil dele viktige strekninger og områder opp i flere mindre deler, slik at de ikke trenger å stoppe all trafikk når det oppstår én feil.

– Vi vil for eksempel dele Oslotunnelen i to. Får vi jordfeil der i dag, må vi stenge hele tunnelen for trafikk. Dersom den er delt i to, kan vi fortsatt kjøre trafikk i ett spor.

Trenger mer tid og mer penger

Målet er å ha løsningen på plass innen 2027, om de klarer å samle nok ressurser.

Berge understreker likevel at det som virkelig må til for å snu den negative trenden, er mer penger og tid til vedlikehold.

Bane Nor har utarbeidet omfattende planer for dette fremover.

– Når vi først har dette nedslitte huset, må vi vedlikeholde det bedre. Og da må det leveres økonomisk på løftene fra politikerne.

Jernbanen har fått mer enn 12 milliarder kroner de siste åtte årene. Mye av dette er satt av til store byggeprosjekter.

Langt mindre er satt av til vedlikehold, selv om behovet har økt med 11 milliarder kroner det siste året, ifølge en Bane Nor-rapport.