Orket ikke mer pendlerkaos – kjøpte leilighet i Oslo

– Det har bare blitt verre. Egentlig har jeg dårlige erfaringer fra dag én. Gjennom årene har det alltid vært problemer.

Eirik Remo (57) bor i Asker og jobber i Oslo. I over 15 år har han pendlet med toget de drøye 25 kilometerne det er mellom hjem og arbeid.

Dét har ikke alltid gått på skinner.

– Signalfeil, innstillinger og kanselleringer. Det er jo daglig. At toget ikke er presis, gir så mange følgefeil – for så mange, sier han.

Hytte i byen

Nå orker han ikke mer pendlerkaos, forsinkelser og buss for tog. I stedet blir det «hus for tog».

For to uker siden kjøpte han og kona en leilighet på Torshov i Oslo.

Planen: Oslo på ukedagene. Gå til jobben. Hjemme i Asker i helgene.

– Er dette særlig besparende, da?

– Nei, det er rådyrt.

Han ønsker ikke å gå ut med sum, men sier «vi er høyt belånt».

– Vi er villige til å ta kostnaden i noen år for å se hvordan det er. Noen velger å kjøpe hytte på fjellet. Vi valgte hytte i byen. Sånn løste vi problematikken som kommer av pendlingen.

Vy har opplevd en klagestorm i år, og kan ende opp med nesten 120.000 klager fra misfornøyde kunder.

– Vi vedlikeholder og fornyer kontinuerlig

Anne Kirkhusmo er presseansvarlig hos Bane Nor. Hun peker på forskjellige årsaker til forsinkelsene og innstillingene i år:

• Vinterens ekstremvær med mye snø, kulde og vind
• Flere større hendelser
• Manglende togsett
• Flere feil på tog og flere signalfeil

– Vi beklager selvfølgelig at vi ikke alltid kan levere det tilbudet som vi skal.

Hun sier det har vært en sterk økning i togtrafikken over tid.

– Bra for miljøet, men mer slitasje på infrastrukturen. Med så mye gammel infrastruktur, over 90 % enkeltspor og så mange tog på skinnene, sprer én enkelt feil seg til flere tog og får ofte store konsekvenser.

– Hvordan skal dere løse de daglige forsinkelsestimene?

– Vi vedlikeholder og fornyer kontinuerlig, og er glad for at politikerne vil bevilge mer penger til dette, svarer Kirkhusmo.

Er redd togforsinkelsene går utover karakterene

For et par uker siden presenterte NRK statistikk fra Bane Nor.

• Frem til 27. september har togene på Drammenbanen alene 2699 forsinkelsestimer til sammen.
• Det tilsvarer nær 10 timer hver eneste dag.

Saken om togforsinkelser engasjerte NRKs lesere, som blant annet skrev:

Tilde Kristoffersen Olsen (16) bor på Ullern. Hun pendler fra Lysaker i Oslo og inn til sentrum for å komme seg videre til Kongshavn videregående skole i bydel Nordstrand.

Det er bare et aber. Togtrøbbel.

– Det er veldig ofte forsinkelser som gjør at jeg kommer for sent på skolen og gir anmerkninger.

Nå er hun bekymret for konsekvensene.

– Jeg er redd jeg kan stå uten karakter i faget jeg kommer for sent til, og ikke får det på vitnemålet mitt.

– Hva skjer da?

– Da må jeg ta opp faget på nytt. Gå året om igjen. Det er dumt. Jeg vil jo bli ferdig som alle andre i klassen min. Det er veldig stressende.

Mener togproblemene har blitt verre

«Mange ganger tok jeg feil tog til rett sted», filosoferte forfatteren Jules Verne.

Men slik har ikke de daglige togpendlere tid eller tålmodighet til. Heller ikke Remo.

– Jeg hadde bil da junior gikk i barnehagen. Da turte jeg ikke å satse på toget for å rekke å hente ham, sier han av nærmest bitter erfaring.

Remo forteller at det var «frustrerende» å komme til barnehagen etter stengetid, gang på gang, der en ansatt stod og ventet med sønnen, grunnet togtrøbbel.

Det samme når han skulle på jobbskift, og folk venter på deg.

– Da jeg startet med pendlingen, var det også problemer. Men ikke så ofte eller så store som nå, bemerker han.

Remo mener problemene gradvis har forverret seg, og at det har blitt spesielt mange av dem etter sommerferien.

– Det var lovnader om forbedringer da jeg begynte å pendle. Det er lovnader nå. Men det har ikke fungert de siste 15 årene, og jeg tror heller ikke det fungerer de nærmeste 15 årene.

– Er løsningen pendlerleilighet?

– Det er ikke en selvfølge for alle. Og det har kostet oss. Men når vi ikke kan stole på toget og det går utover hverdagen ... Altså, det snakkes om en løsning i 2030. Da begynner jeg å nærme meg pensjonistalderen! Derfor gjør jeg noe med det nå. Nå kan jeg gå til jobben, slippe å vente på toget, få mer fritid – dette tror jeg blir bra! avslutter Remo.