Opptak viste trolig ukrainsk angrep nært Norge

– Vi ser en ukrainsk angrepsdrone av typen A-22 Foxbat. Angrepsdronen er et mikrofly som produseres i Ukraina, sier Nils Håheim-Saers.

Han er spesialist på droner ved forskningsinstituttet Norce, og har studert opptakene fra Kolahalvøya denne uka der en drone blir skutt ned.

I mange dager gikk spekulasjonene om hva som egentlig skjedde nært Norge. Mandag ble luftrommet brått stengt over Kolahalvøya, samtidig gikk ryktene i sosiale medier om ukrainske droneangrep. Russiske myndigheter var helt tause.

Først onsdag brøt de tausheten. Da hadde allerede et filmopptaket fra Olenja militære flybase blitt spredt i sosiale medier.

Ukrainsk angrep

Forsker Kristian Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) mener også at det er et ubemannet småfly av typen A-22 Foxbat som blir skutt ned.

– Slike droner er ved flere anledninger blitt brukt i angrep mot mål dypt inne på russisk territorium. I praksis befinner hele den europeiske delen av Russland seg innenfor rekkevidden til slike våpen, sier han.

Han tror dronen har blitt sendt fra Tsjernihiv fylke, helt nord i Ukraina. Det vil si en avstand på opptil 1.800 kilometer.

Kan ha tatt av i Russland

Også internasjonale medier har tidligere skrevet om småflyet Ukraina har tatt i bruk som drone.

I april ble et lignende småfly filmet da det traff et mål i russiske Tartastan, skrev Kyiv Post. Også det over 1.000 kilometer fra grensen til Ukraina.

Ifølge offisiell informasjon har dronen en rekkevidde på opptil 1.200 kilometer. Hvordan den da kan ha flydd helt fra Ukraina til Kola er et ubesvart spørsmål.

Håheim-Saers sier det godt kan hende at den har lenger rekkevidde, men at det er hemmelig informasjon. Den kan også ha blitt sendt opp fra russisk jord.

– Det er fullt mulig at dette er det vi kaller «operasjoner på dypet». At man rett og slett har tatt et mikrofly eller angrepsdroner fra hverandre, puttet det i en henger bak i en bil eller i en liten lastebil, kjørt inn i Russland, funnet stedet der man ønsker å fly fra, og satt sammen flyet, ladet det opp, fylt med drivstoff og sendt av gårde.

Angrep mot flybaser

Angrepet på Olenja-basen på Kola er ikke unikt. Senest natt til torsdag angrep ukrainske droner mål på den militære flybasen Marinovka i Volgograd fylke. Det meldte den ukrainske avisa Pravda og nyhetsbyrået Reuters.

Volgograd ligger riktignok betydelig nærmere Ukraina, enn Olenja-basen i nord.

Også i juli var det trolig droneangrep mot flybasen på Kolahalvøya. Ukrainske myndigheter hevdet at de klarte å ødelegge bombefly, men på russisk side var det helt tyst.

– Trolig sitter det langt inne for russiske forsvarsmyndigheter å innrømme at de ikke har kontroll over Russlands eget luftrom og at landet er sårbart for denne typen angrep fra ukrainsk side, sier forsker Åtland.

Lars Peder Haga, forsker ved Luftkrigsskolen, sier det har blitt en policy at russiske myndigheter holder igjen informasjon.

– Så lenge man kan slippe unna med det, så lar man være å varsle befolkningen.

– Hva tror du årsaken til at de denne gangen valgte å varsle at de er under angrep?

– Det kan nok hende at det rett og slett begynte å tyte ut i sosiale medier at her foregår det angrep.

Flyene angriper Ukraina

Og det vil trolig komme nye angrep mot flybasen på Kolahalvøya fra ukrainsk hold.

– Hensikten er åpenbart å ramme noen av de basene russiske fly, som bomber mål i Ukraina, opererer ut ifra, og som det er flere av på Kola, sier forsker Sverre Diesen ved FFI.

Også forskerne Haga og Åtland peker mot at basen er svært viktig for Russlands krig mot Ukraina, fordi det er her de har en betydelig del av sine langtrekkende bombefly som blir brukt i angrepet på Ukraina.

– Disse gjennomfører jevnlig tokt mot mål i Ukraina, sier Åtland.

At Russland selv skulle ha iscenesatt droneangrepet for å stimulere rekrutteringen til krigen i Ukraina, er Sverre Diesen tvilende til.

– Det skyldes at russerne fortsatt greier å rekruttere nok frivillige ved å tilby både engangsbonuser og lønn langt over det unge russere kan regne med å tjene i andre sammenhenger. Spesielt i andre deler av Russland, der levestandarden er lavere.