Forskerne ble rørt da de oppdaget hvor «havets torpedo» hadde svømt

Forskere ved Havforskningsinstituttet har kartlagt makrellstørjens bevegelser.

Fisken er verdens største tunfisk. De kan bli over tre meter lange og veie inntil 500 kilo

Fra 2020 til 2022 satte forskerne satelittmerker på 25 makrellstørjer. Aldri før har makrellstørjer blitt merket så langt nord.

Disse dataene er nå studert, og onsdag publiserer forskerne et nytt innblikk i hvordan fisken de selv kaller «havets torpedo» migrerer.

Jorden rundt på 365 dager

En av fiskene krysset Atlanterhavet to ganger, før den svømte helt øst i Middelhavet.

En svømmetur på 45.000 kilometer, alt tilbakelagt på et år. Det er nesten fem tusen kilometer lenger en jordas omkrets.

– Makrellstørja er en fantastisk skapning, sier forsker Keno Ferter ved Havforskningsintituttet.

Megafiskene har god akselerasjon, med ett enkelt haleslag kommer den seg raskt opp i fart. Ferter kaller fisken for «havets torpedo».

– Den svømmer som en torpedo. Raskt og effektivt. Men de ødelegger jo ikke noe som torpedoer, men de er bare veldig gode svømmere. Også svømmer de langt, forklarer Ferter.

Forskernes funn viser at makrellstørja bruker de samme rutene hvert år. Fiskene har faste stoppesteder gjennom året. De svømmer sammen, og finner tilbake til der de har vært.

En av størjene forskerne fulgte hadde krysset hele Atlanteren og hele Middelhavet. 365 dager etterpå dukket den opp på akkurat samme sted den hadde reist fra.

– Jeg kan nesten si at det var en emosjonell opplevelse. Det var utrolig. Først trodde vi at det var et engangstilfelle. Men senere fikk vi samme type data fra andre størjer, sier han.

Forskningen er publisert i det internasjonale tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences. Det er finansiert av det atlantiske tunfiskkommisjonen. Havforskningsinstituttet har blant annet samarbeidet tett med forskere fra Stanford-universitetet i USA.

Mestersvømmere

De fleste fiskene overvintrer i midten av Atlanterhavet, i nærheten av Canada.

Når våren kommer trekker de mot varmere strøk. Da er det Middelhavet som er hoveddestinasjonen. Her skal det gytes. Over sommeren skyter «havets torpedo» fart mot norskekysten.

For her er det mye god mat.

Store fisker trenger mye mat. Megafisken er glad i makrell, og forskerne på Havforskningsinsituttet tror at makrellstørja kan ha påvirkninger på andre fiskebestander.

– Vi har aldri sett så mye makrellstørje som nå, sier skipper Jostein Hillersøy.

Han drifter båten «Hilersøy» som driver med fiske av blant annet makrell, sild og makrellstørje. De har en makrellstørjekvote på 50 tonn. Båten fisket nylig opp en av kjempefiskene.

– Vi trenger bedre hjelp til å få solgt størja rundt i verden, sier Hillersøy.

Kan påvirke norsk makrellfiske

Forsker ved Havforskningsinstituttet, Leif Nøttestad, sier til NRK at markellstørja i Europa og Asia er en del av en milliardindustri.

Spesielt i Japan er denne fisken veldig populær. Han mener at makrellstørja er en god naturressurs for Norge. På den andre siden kan den økte bestanden føre med seg problemer.

Skipper Hillersøy sier han har opplevd at makrellstørjebestanten har økt kraftig de siste seks-syv årene. Han mener den økte bestanden begynner å bli et problem.

– De spiser enormt mye småmakrell. Vi finner 20 kilo sild og makrell i magene på størjene, sier Hillersøy.

Nøttestad i Havforskningsinstituttet sier at makrellstørjen kan ha indirekte påvirkning på norsk makrellfiske.

– Størja er en topp-predator som beiter på andre arter. Den er en del av økosystemet. Men det kan skje at makrellstørja spiser for mye av makrellen, sier Nøttestad.

Norgesvenner

Forskerne på Havforskningsinstituttet har funnet ut at makrellstørjene kommer til norske farvann i midten av august og blir værende til midten av oktober.

I gjennomsnitt er «havets torpedo» på besøk i norskekysten i 68 dager. Noen størjer svømmer så langt nord som Brønnøysund. Men de fleste holder seg i områdene mellom Ålesund og Lindesnes.

Den nye forskningen gjør at de store makrellstørjene er lettere tilgjengelig for et målrettet fiskeri.

På 50- og 60-tallet ble det fisket mye makrellstørje i Norge. Men så ble det overfiske og bestanden gikk ned.

– Det er kun de siste 10-15 årene at makrellstørja har kommet tilbake i norske farvann. Det er et fantastisk «comeback», sier Ferter.

Forskeren forklarer at når bestanden blir større, så kommer de lenger nord.