Oppskriften på en sportslig katastrofe

Alle trenerbyttene har tatt kvelertak på Lillestrøm Sportsklubb. Nå uler alarmene.

Trener Dag-Eilev Fagermo og Lillestrøm var langt nede etter tapet borte mot Fredrikstad forrige søndag. Foto: Thomas Andersen, NTB

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. Les mer her.

Hvor lang er levetiden for en trener i en toppklubb i fotball?

Ett år? To år? Anerkjente CIES Football Observatory forsket på temaet, og kom til en konklusjon.

I de 55 medlemslandene i Det europeiske fotballforbundet (Uefa) har trenernes ansettelsesforhold i toppdivisjonene en gjennomsnittlig varighet på 506 dager.

Hvor mange kampledere har Lillestrøm Sportsklubbs eliteserielag hatt de siste 470 dagene? Åtte!

Lillestrøm har byttet trener oftere enn en tyrkisk drosjesjåfør skifter fil, og nå stirrer romerikingene et nytt nedrykk i hvitøyet.

I alvorlig trøbbel

Fem serierunder før slutt ligger de på bunn av eliteserietabellen, og det er få tegn til bedring.

• To av 33 mulige poeng de siste 11 kampene.
• To seiere på 12 forsøk hjemme på Åråsen i år.
• 52 innslupne mål på 25 kamper.

Dermed flørter Lillestrøm med det andre nedrykket på fem sesonger. Nå begynner det virkelig å haste for klubben som for fem tiår siden satte standarden for resten av norsk fotball ved å være først ute med profesjonaliseringen.

Alt håp er ikke ute, men for å berge seg må de vinne de tre hjemmekampene mot bunnkollegene Odd, Haugesund og Sandefjord. Gultrøyene har fortsatt skjebnen i egne hender, men taper de hjemme mot Odd søndag kveld, skal det mye til for at de redder plassen.

For de to bortekampene spilles mot Brann og Bodø/Glimt, og en skal være ganske naiv for å tro at Lillestrøm tar poeng mot topplagene.

Dag-Eilev Fagermo har en stor jobb foran seg med å berge Lillestrøm fra nedrykk. Foto: Thomas Andersen, NTB

Kollektiv lammelse

Hvordan kunne de havne i en sånn posisjon fem år etter forrige nedrykk? Har de ikke lært noe av forrige tur til nivå to?

Dårlig spillerlogistikk er selvfølgelig en vesentlig del av forklaringen, men alt henger sammen med alt.

Og det startet 12. juli i fjor sommer, da Geir Bakke forlot Lillestrøm og dro til erkerivalen Vålerenga. Bakke hadde i spann med Petter Myhre løftet Lillestrøm tilbake til øverste divisjon, de hadde gjennom tre år skapt et solid fundament, og fjerdeplassene i Eliteserien 2021 og 2022 bar bud om en lysende fremtid.

Alt var ikke bra under Bakke og Myhre, heller. I alle toppklubber blir det slitasje etter to-tre års samarbeid. Det er umulig å gjøre alle fornøyd i en stor spillergruppe.

Men det virket likevel solid. Da trenerne forsvant, ble det en kollektiv lammelse på Åråsen.

Og altfor mange trenerbytter, som også har vist seg å være oppskriften på en sportslig katastrofe.

På 16 måneder har åtte forskjellige trenere ledet laget fra sidelinjen: Geir Bakke, Simon Mesfin, Eirik Bakke, Andreas Georgson, Robin Asterhed, Toni Ordinas, David Nielsen og nå Dag-Eilev Fagermo.

Nytt blod har ikke gjort pasienten på Romerike piggere, det har gjort den svakere.

Ingen kontinuitet

Ingen kontinuitet og forskjellige stiler. Åtte ulike personer og åtte ulike måter å tenke fotball på. Én beskjed den ene uken, en ny den neste uken. Hvordan skal en prestasjonsgruppe forholde seg til de ulike kamplederne?

En spiller hentes av en trener den ene måneden, men ledes av en helt annen den neste. De forskjellige trenerne har forskjellig syn på hvilke spillere de skal benytte seg av – eller hvordan de skal benytte seg av dem.

Da er det ikke lett å være spiller. Og det er heller ikke lett å rekruttere de riktige spillerne.

Ansvarlig for elendigheten er sportssjef Simon Mesfin, den siste kontinuitetsbæreren i sportslig avdeling. Mange peker på ham nå, men det er ikke Mesfins skyld at Bakke og Georgson stakk.

De dro fordi tilbudene fra Vålerenga og Manchester United var for gode.

Men sportssjefen har aldri klart å finne den riktige arvtageren etter Bakke, og det er hans ansvar. Samtidig har de stadige trenerskiftene gjort det vanskeligere for ham selv å rekruttere nye spillere.

Kanarifansen støtter fortsatt laget i tykt og tynt. Bortefeltet var utsolgt i Fredrikstad søndag. Foto: Thomas Andersen, NTB

Lillestrøms DNA

Hvem trener «Fugla» de neste månedene? Hvilken stil vil den treneren ha? Hvilke spillere passer inn i systemet?

Det blir vanskelig når du ikke vet hvem som leder den neste treningen. Og enda vanskeligere når du ikke lenger kjenner klubbens identitet.

I årtier var Lillestrøms DNA tydelig. Kompromissløse, direkte og råsterke på dødballer. En tur til Åråsen var som et barslagsmål med kun fiender.

Åråsen, huttetu, la oss komme oss helskinnet hjem!

I dag? Det er hverken fugl eller fisk. Jeg aner ikke hva som er klubbens DNA lenger. Det gjør i hvert fall ikke vondt å komme dit.

LSK må finne ut av hva de ønsker å være og hvordan de ønsker å fremstå.

Men først må de berge plassen. Det er ikke sikkert de klarer å komme tilbake ved et nytt nedrykk. Det blir ikke like lett å restarte noe de restartet for fire-fem år siden.