Mange hadde nok tvilt på realismen hvis dette var en scene i en spionfilm. Torsdag eksploderte et stort antall personsøkere samtidig. 2800 er skadd og minst 12 har mistet livet i angrepet på Hizbollah tirsdag ettermiddag.
Onsdag var det nye eksplosjoner i Beirut. Denne gangen skal det være walkie-talkier som har eksplodert.
Hva kommer torsdag?
Angrepene virker å være målrettet og effektive: Hizbollahs kommunikasjon blir slått ut, og svært mange av deres medlemmer skadet. Dermed svekker angrepet Israels fiende voldsomt. I alle fall midlertidig.
En annen kraftfull virkning av angrepet er at så mange – like simultant som eksplosjonene - stilte seg spørsmålet:
Hvordan i alle dager fikk de det til?
Det er nok også en ønsket effekt. Angrepet er en særdeles ubehagelig maktdemonstrasjon.
Et så stort, teknisk avansert og nøye planlagt angrep vil skape frykt og paranoia hos Israels fiender: Ingen av dem er trygge.
Men angrepet har rammet bredere enn Hizbollahs krigere. Til tross for at det i utgangspunktet var målrettet, har mange sivile blitt skadd og flere mistet livet. Noen av dem barn.
Frykten angrepet skaper, rammer ikke minst befolkningen i Libanon hardt.
Uroen for hvilke virkemidler som nå kan brukes i en voldelig konflikt sprer seg.
De færreste av oss går med personsøkere. Men at fysiske, små duppeditter vi går med døgnet rundt kan gjøres om til angrepsvåpen, er en ubehagelig tanke.
Hva blir det neste nå?
Det er ingen grunn til at folk flest skal frykte at våre bærbare enheter skal eksplodere. Virkelig ikke. Alt tyder på at dette var et ressurskrevende og spesifikt angrep rettet mot medlemmer av den voldelige, islamistiske organisasjonen.
Men at sivil teknologi blir utnyttet på denne måten, i et slikt omfang, det er nytt.
Kontroll på leveringskjeden får nok en helt annen betydning heretter.
Det mest sannsynlige ser nå ut å være at (trolig) Israel har klart å putte små mengder sprengstoff i personsøkerne som er bestilt til intern kommunikasjon i Hizbollah. Det kan ha skjedd på en fabrikk i Ungarn.
Om man kunne få til så mange og ødeleggende eksplosjoner med et cyberangrep, ville det vært enda mer skremmende.
Uroen for at fremmede makter kan plassere uønskede elementer i sivil infrastruktur er ikke ny. Det er nettopp den frykten som ligger til grunn for skepsisen til selskaper med bånd til Kina eller Russland skal få oppdrag knyttet til infrastruktur i Norge.
Og så er det en hårfin grense mellom komplett paranoia og sunn skepsis her. Med mindre du faktisk er medlem av Hizbollah, er det liten grunn til å frykte at noe av det du eier skal eksplodere.
Det vi derimot har grunn til å uroe oss for, er eskalering av krigen i Midtøsten. Angrepet mot Hizbollah øker faren for det.
Krigen i Gaza fortsetter, med all sin brutalitet og umenneskelighet. Det er ingen tegn til våpenhvile nå. Dessverre. De sivile lidelsene bare fortsetter.
Eskalerer krigen til en større konflikt, blir alt verre.
Det er bare å håpe det ikke er første steg i en rekke angrep som fører krigen helt ut av kontroll. For det er lett å tenke at det å slå ut Hizbollahs interne kommunikasjon og ramme mange av deres medlemmer kan være starten på noe større.
Den israelske regjeringen uttalte senest tirsdag at det å slå ned Hizbollah nå er et mål i den pågående krigen. Mange har måttet flykte fra nordlige Israel, på grunn av de stadige rakettangrepene fra islamistgruppen i Libanon. Det skaper misnøye internt i Israel, noe statsminister Netanyahu har sett det nødvendig å agere på.
Det er å håpe at han lar det være med denne maktdemonstrasjonen. Og at Hizbollah holder igjen på gjengjeldelsen.
Deres førsteprioritet burde være å få slutt på krigen i Gaza, og få trygt hjem de stadig færre gjenværende gislene.
Lite tyder dessverre på at det er planen.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.