Om forbruket ikke går ned, kan plastposen bli forbudt

Posesalget i butikkene er nesten halvert. Stadig flere gjør som Martin Wilhelmsen. Likevel har nordmenn aldri brukt mer penger på bæreposer.

Martin Wilhelmsen tok med en tre måneder gammel Rema-pose da han nylig handlet hos Kiwi på Ensjø i Oslo. Han regner med at den posen holder noen måneder til. Foto: Stig B. Hansen

– Det er altfor dyrt, sier Martin Wilhelmsen og peker på Rema-plastposen han nesten alltid har i lommen:

– Denne kjøpte jeg i oktober. Den holder sikkert til mai. Slitt og godt brukt, og den er så tynn at den går fint ned i en lomme, sier han.

Kunder som Wilhelmsen har bidratt til at det ble solgt 170 millioner færre plastposer i norske butikker i fjor – sammenlignet med 2023.

I løpet av de siste tre årene er salget blitt halvert.

– Trenden over tid er at forbruket faller, men det faller ikke riktig så fort som vi ønsker, sier Cecilie Lind, leder for Handelens Miljøfond.

Fondet fylles opp

Mesteparten av det kundene betaler for plastposene, havner i landets største private miljøfond. Pengene går til ulike miljøtiltak.

Det siste året har inntektene vært større enn noen gang – til tross for at nordmenn kjøper færre poser.

Dette skyldes at kunder som Bjørnar Krogh fortsatt kjøper bæreposer og er villig til å betale mer for dem.

Når Aftenposten møter ham i Kiwi-butikken på Ensjø i Oslo, forteller han at han har handlenett. Likevel bruker han mest plastposer.

Det ble papirpose denne gangen for Bjørnar Krogh, men som oftest blir det plastposer. Foto: Stig B. Hansen

– Det er så mye annet å tenke på i hverdagen. Men det er jo dyrt. Det koster vel 8–9 kroner for en pose, sier han.

Få butikker tar så mye. I dagligvarebutikkene ligger prisen på 5,50 kroner, men det er langt mer enn for få år siden.

Årsaken er at kontingenten til fondet er økt fra 50 øre til 3 kroner pr. pose siden 2021.

Den siste økningen – med 1 krone – kom i mai i fjor. Den bidro til at fondet fikk inn over 700 millioner kroner fra posesalget i fjor – 90 millioner mer enn året før.

Et stykke igjen

Foreløpige beregninger viser at nordmenn kjøpte ca. 70 poser i snitt i 2024. Det er et stykke igjen for å nå EUs mål om 40 poser pr. innbygger innen utgangen av 2025.

– Derfor jobber vi nå hardt for å minne folk på å huske handlenett i butikken og tynne avfallsposer på rull til søppelet, sier Lind.

De tynne er mer miljøvennlige fordi det benyttes mindre plast i produksjonen.

– Kan det bli aktuelt med en ytterligere økning i kontingenten?

– En kontingentøkning er et av flere virkemidler som kan brukes dersom posesalget ikke går tilstrekkelig ned i tide, men det er det årsmøtet til Handelens Miljøfond som beslutter, ikke vi.

I Sverige har prisene vært oppe i 6–7 kroner pr. pose etter at det i 2020 ble innført en poseskatt. Denne er nå fjernet etter at forbruket av poser ble redusert til 20 poser pr. person.

– Hvor smertegrensen går når det gjelder hva forbruker er villig til å betale for en plastbærepose, vil nok helt sikkert variere fra person til person. Det viktigste for oss er at vi gjør det vi kan for å bidra til å nå målet, mener kommunikasjonssjef Kine Søyland i Norgesgruppen.

Forbud mot plast?

Naturvernforbundet mener at nordmenns kutt i bruken av plastposer viser at virkemidlene har effekt.

– Vi er på rett vei, men jeg er enig i at det går for tregt, sier leder Truls Gulowsen.

Naturvernforbundet har tidligere tatt til orde for å vurdere et forbud mot bruk av plastposer – slik en rekke andre land har gjort.

– Vi mener at vi må vurdere et forbud dersom ikke noe annet virker. Det gjelder ikke bare bruk av plastposer, men all plastemballasje.

Foreløpig er det ingen tegn til at plastposen vil forsvinne helt.

– Gjennom fondet forholder vi oss til EUs krav om 40 poser pr. innbygger, så det er fortsatt rom for plastposen, understreker Knut Lutnæs, seniorrådgiver for kommunikasjon og myndighetskontakt i Coop Norge.

I stedet håper varehandelen på flere kunder som Martin Wilhelmsen:

Martin Wilhelmsen har alltid en plastpose i lommen. Foto: Stig B. Hansen

– Det er håpløst når du står der i butikken og ikke har noe med deg å bære varene hjem i. Du må jo alltid tenke før du handler, sier Wilhelmsen og slår samtidig fast:

– Det er ikke noe problem for meg. Jeg tenker økonomisk og har alltid med meg posen.

Delte ut mindre

Det er nå over en milliard kroner i fondet. Likevel delte det i fjor ut 50 millioner kroner mindre enn året før. Det skyldtes, ifølge Lind, at den siste økningen i kontingenten ikke var budsjettert.

Hun avviser at fondet sliter med å finne gode formål.

– Nei, det er mange gode formål, men vi er nøye med å bare bruke midlene våre på de beste prosjektene og ikke minst kontrollere at midlene brukes som forutsatt.