Om du skal få gode karakterer, lønner det seg å være en jente fra Agder som går på privatskole

Om du skal få gode karakterer, lønner det seg å være en jente fra Agder som går på privatskole, skriver rektor Knut Jørgen Kopperud. Foto: Frederik Ringnes, NTB

Heller enn å bekymre seg for trynefaktor bør Aftenposten rette oppmerksomheten mot at man tilsynelatende kan betale seg til bedre karakterer.

Aftenposten påstår på lederplass at trynefaktor må ut av norsk skole. Vi er mange som har følt og opplevd at trynefaktor er avgjørende. Det er dessverre bare det at fakta viser at det ikke er tryne, men heller geografi, kjønn og privatskolefaktoren som skaper urettferdige karakterer. I hvert fall hvis du sammenligner eksamen og standpunkt i norsk hovedmål i videregående skole.

Har Aftenposten lest forskningen de viser til?

Den snart ti år gamle artikkelen som Aftenposten viser til, underbygger ikke at «Nora og Aisha får litt høyere karakterer enn Mohammed og Ola». Den omhandler derimot en diskusjon av danske 4.–9.-klasselæreres vurderinger av om elevenes sosiale og faglige nivå kan bidra til både å inkludere og ekskludere elever.

At det faktisk er en kjønnsforskjell i vurderingen av elever i norsk videregående skole, kan du imidlertid se i de faktiske resultatene fra eksamen i norsk hovedmål.

En liten geografi- og kjønnsfaktor

Litt over 32.000 elever fikk våren 2025 standpunkt- og eksamenskarakter i norsk hovedmål. Den gjennomsnittlige avgangseleven fikk 4,1 i standpunktkarakter og 3,7 i eksamenskarakter. Det normale er dermed at eleven går ned 0,4 karakterpoeng til eksamen.

En gjennomsnittlig gutt gikk ned 0,3 karakterpoeng (3,8 i standpunkt og 3,5 til eksamen), og jentene gikk i snitt ned 0,5 karakterpoeng (4,3 i standpunkt og 3,8 til eksamen). Differansen mellom gutter og jenter på 0,2 karakterpoeng er imidlertid den samme forskjellen som vi finner mellom elever i Agder (0,6 karakterpoeng ned) og i Oslo (0,4 karakterpoeng ned).

Den store privatskolefaktoren?

Den virkelig store forskjellen som bør bekymre de fleste, er privatskolefaktoren.

Blant de 40 skolene (med minimum 30 kandidater) med størst avvik mellom standpunkt- og eksamen våren 2025 gikk elevene i gjennomsnitt ned mellom 2,0 og 0,7 karakterpoeng. Det er imidlertid oppsiktsvekkende at hele 11 av disse skolene er privatskoler.

Heller enn å bekymre seg for trynefaktor bør Aftenposten rette oppmerksomheten mot at man tilsynelatende kan betale seg til bedre karakterer. Det er i hvert fall det fakta og forskning tyder på.

To grep for å sikre tillit til skolen

Vi er helt avhengige av at folk har tillit til at like prestasjoner gir lik vurdering i norsk skole. Heller enn å sløse bort tid og ressurser på å innføre anonym retting bør man bruke resultatene fra eksamen og etterspørre to grep som sikrer elevene rettferdig vurdering.

Det første er at alle skoler bruker de åpne karakterresultatene fra eksamen til å kalibrere seg og justere praksis.

Det andre er at alle lærere får mulighet til å jobbe i fagteam som hvert år etter eksamen gjennomgår eksamensoppgaver for å sikre felles vurderingspraksis. En vurderingspraksis som ikke bør være preget av andre hensyn enn elevenes prestasjoner.

Satt på spissen er det dessverre slik: Om du skal få gode karakterer, lønner det seg å være en jente fra Agder som går på privatskole.