Økte priser svir for mange – også regje­ringen

Mandag startet valgkampen offisielt, med Arendalsuka. Samme dag kom en nyhet som regjeringspartiet Ap nok skulle vært foruten. De ferske tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at prisene her til lands steg med 3,3 prosent fra juli i fjor til juli i år.

Det er høyere enn ventet. Og dermed dårligere nytt for regjeringen enn ventet.

Særlig var det dyrere matvarer og energi som bidro til prisveksten. Det er også dårlig nytt for regjeringen.

Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg vil riktig nok forsvare seg med at prisveksten er en del av et internasjonalt bilde. Det er saklig sett et poeng. Blant andre Sverige har opplevd økt inflasjon i det siste.

Likevel må regjeringen kjempe mot en virkelighet der velgerne trenger både energi og mat. Særlig mat har blitt svært mye dyrere de siste årene. Og nå kom en prisstigning på hele 4,4 prosent bare fra juni til juli i år, på toppen av dette.

Aller hardest rammes de som sliter med å få endene til å møtes. Men også de som har mer å rutte med, kjenner på hvor dyre helt ordinære og nødvendige matvarer har blitt.

Dette bidrar trolig til å styrke inntrykket av at vi fortsatt lever i en dyrtid, til tross for at arbeidstakerne har fått gode lønnsoppgjør de siste par årene og at renta nå er på vei ned. Ledende økonomer mener også det er sannsynlig med et nytt rentekutt i september, noe som vil bety mye for husholdninger med store lån.

Likevel er de økende matvareprisene en daglig påminnelse for mange mennesker om hvor dyrt mye har blitt. Det vil etter alt å dømme dagens opposisjonspartier prøve å utnytte i innspurten av valgkampen. Når flere meningsmålinger viser et svært jevnt løp mellom blokkene, kan prisveksten spille en viktig rolle.

Ifølge undersøkelser kan så mange som halvparten av velgerne først bestemme seg for partivalg i løpet av valgkampen. Det betyr at svært mange fortsatt er usikre. Det kan bli alvorlig for regjeringen hvis noen av disse lar partivalget bli påvirket av de stigende prisene.