Totalbeløpet for rettskraftige inndragninger og erstatninger har økt fra 107 millioner kroner i løpet av de fire første månedene i fjor, til 134 millioner kroner for samme periode i år.
Det tilsvarer en økning på 25 prosent. Tallene gjelder politiet i Norge totalt, og ikke bare Økokrim.
– Dette er en ønsket utvikling som viser at politiet har klart å dreie oppmerksomheten mot inndragning i straffesaker, sier assisterende sjef, Inge Svae-Grotli, i Økokrim.
Økokrim mener at å inndra utbytte fra kriminelle i noen tilfeller kan motvirke kriminalitet bedre enn å sette folk i fengsel.
– Hvitvasking, korrupsjon og ulovlig utbytte er en type motor som holder i gang veldig mye grov kriminalitet.
– Klarer vi å stoppe denne motoren og den kriminelle økonomien, tenker vi at det kan være vel så viktig å stoppe pengestrømmene som det er å sette folk i fengsel, sier Svae-Grotli.
Assisterende sjef i Økokrim, Inge Svae-Grotli.
Foto: Håvard Greger Hagen / NRKSjeldne gjenstander
Blant tingene som inndras er klokker, dyre biler, vinsamlinger, eiendom og utstoppede dyr.
– Økokrim har hatt en sak nå under opprulling som gjelder sjeldne egg. Man slutter aldri å bli overrasket over hva folk finner verdi i, eller hva det er et marked for i et illegalt marked, sier Svae-Grotli.
I 2014 fant Økokrim over 70 millioner kroner på en konto hos DNB, der eieren av kontoen ikke kunne redegjøre for hvordan pengene var tjent. Eieren av kontoen var den russiske samleren og Putin-bekjente Anatoli Bernstein.
Økokrim mente pengene stammet fra kriminell virksomhet og beslagla pengene på kontoen. Saken var oppe i flere rettsinstanser, før det i 2024 ble konkludert med at pengene stammet fra lovbrudd, ifølge VG. Da dommen ble rettskraftig ble pengene inndratt til fordel for den norske statskassen.
Bernstein nektet hele veien for å ha gjort noe ulovlig og har forklart at pengene er tjent gjennom advokattjenester.
Faktura som viser at 76 millioner kroner overføres fra Økokrims oppgjørskonto til Statens innkrevingssentral i forbindelse med Bernstein-saken.
Foto: Økokrim / NRKUtstoppet kattedyr
Et eksempel på noen av de mer uvanlige verdigjenstandene Økokrim har inndratt, er knytte til den såkalte vannverkssaken på Romerike. I saken ble den tidligere vannverk-sjefen dømt til å betale en erstatning på over 60 millioner kroner.
I kjølvannet av dommen inndro Økokrim et utstoppet kattedyr, en rekke kjøretøy, maskiner, båter og flere jaktfarmer i Sør-Afrika som den tidligere vannverkssjefen hadde kjøpt med ulovlige midler.
Ifølge Økokrim ble pengene fra salget av jaktfarmene brukt til dekning av ulike erstatningskrav. Det tok til sammen elleve år fra straffesaken ble rettskraftig til korrupsjonssaken ble ferdigstilt.
Vannverkssjefen nektet straffskyld, men ble dømt til fengsel i sju år og seks måneder for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap.
Denne utstoppede geparden ble inndratt i forbindelse med den rettskraftige dommen etter vannverksskandalen på Romerike.
Foto: Økokrim / NRKStore verdier
Ifølge politiet anslås det at den kriminelle økonomien i Norge utgjør rundt 80 milliarder kroner årlig.
Økokrims mål fremover er å inndra én milliard per år. I dette tallet inngår også erstatninger.
– Vi må begynne et sted, og en dobling av tidligere resultater vil utgjøre en tydelig og virkningsfull forbedring. Potensialet som ligger i eksisterende saker og satsing på området vil gi resultater, sier Svae-Grotli.
Assisterende sjef i Økokrim, Inge Svae-Grotli, viser frem bilder av ulike beslag og inndragelser.
Foto: Håvard Greger Hagen / NRKStyrker laget
I november begynner 24 nye spesialetterforskere i seks regioner rundt om i landet.
Etterforskerne skal dekke alle politidistrikt. Det er også etablert en forsterket inndragningsenhet i Økokrim. Målet er å inndra mer verdier og gjøre det mindre lønnsomt å bedrive kriminalitet.
– Politiet trenger kompetanse, kapasitet og oppmerksomhet på inndragning over hele landet. Vi forventer at inndragningstallene vil øke i årene fremover og at arbeidet vil bli betydelig styrket fra og med november når spesialetterforskerne er på plass i regionene, sier Svae-Grotli.
Publisert 06.10.2025, kl. 12.39